Riksregaliene
I de dunkle hvelvrommene i Erkebispegårdens vestfløy finner man Riksregalieutstillingen med kongekronen og resten av de norske kronjuvelene.
De norske riksregaliene
De norske riksregaliene består av kongekronen, kongens rikseple, kongens septer, rikssverdet, dronningkronen, dronningens rikseple, dronningens septer, arvefyrstkronen, salvingshornet, foruten to riksbannere.
De fleste regaliene ble anskaffet av Carl 14 Johan da han skulle krones som i Nidarosdomen i 1818.
Kongekronen
Kongekronen er laget i Stockholm av gullsmed Olof Wihlborg og er utført i 20 karat gull. Kronen er besatt med fargesterke edelsteiner og perler. Den største edelsteinen er en 6,3 cm høy grønn turmalin eller muligens beryll.
Norge er det eneste landet i verden med folkevalgt monarki
Det norske monarkiet
Norge har vært et monarki i mer enn 1000 år. Tidene har skiftet fra Harald Hårfagre begynte å samle landet på 800-tallet, gjennom stormaktstid i middelalderen, vel 400-år i union med Danmark, nyvunnen selvstendighet og egen grunnlov i 1814, nesten 100 år i union med Sverige - til full selvstendighet fra 1905. Gjennom en folkeavstemming dette året gikk en majoritet av det norske folk inn for fortsatt monarki fremfor republikk. Norge er derfor det eneste landet i verden med folkevalgt monarki.
Med kong Haakon 7. overtok et nytt dynasti den norske tronen. Kong Harald 5. er den tredje monarken i det nye dynastiet. Med kronprins Haakon Magnus og prinsesse Ingrid Alexandra er arverekken sikret de neste to generasjoner.
Den norske kongefamilien
Den norske kongefamilien på slottsbalkongen 17. mai 2020.
Foto: Lise Åserud
Ingrid Alexandra
I 1990 ble Grunnloven endret. Da ble det bestemt at en prinsesse skulle ha samme rett til å arve tronen som en prins. Derfor står prinsesse Ingrid Aleksandra nest i arverekken etter sin far, kronprins Haakon Magnus.
Foto: Ida Bjørvik