Også i denne utgaven av har vi en rekke interessante artikler, innenfor et bredt faglig spenn. Artiklene indikerer at vi har utført mange spennende oppgaver. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til årets utgave. En spesiell takk til vår eksterne bidragsyter, Gunn Aas Bergmann, som har skrevet en artikkel om horgbygger som har jobbet ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) gjennom restaureringshistorien.

Kontinuerlig arbeid og byggeaktivitet på katedralen i over 150 år har gitt oss en unik kompetanse innen restaurering av verneverdige steinbygninger. De verneverdige bygningene og deres bestanddeler eksisterer ofte i komplekse samspill der ulike materialer og elementer påvirker hverandre. For å ivareta dette har vi bygget opp en bredt sammensatt fagstab med høy kompetanse innen fag som blyglassmaker, gipsmaker, murer, smed, snekker og steinhugger. Sammen med våre håndverkere jobber arkitekt, teknisk tegner, historiker, konservator og arkeologer kontinuerlig med registrering, overvåking, sikring, bygningsarkeologiske undersøkelser og antikvariske vurderinger, i tillegg til planlegging av nye restaureringsprosjekter i Nidarosdomen. I dette tverrfaglige miljøet behersker vi hele verdikjeden og kan ta hånd om hele prosesser. Det kan være fra uttak i bruddet til ferdig hugget stein og murverk på fasaden, fra treet i skogen til ferdige dører og vinduer, fra tilstandsundersøkelser og vurderinger, til tiltaksanbefalinger og planer, for å nevne noe. Tverrfagligheten i kompetansesenteret bidrar til å fange opp alle de ulike aspektene knyttet til utfordringer og problemer som skal løses. Denne spesielle måten å samle og organisere ulik fagkompetanse på i tett samarbeid slik vi gjør i NKS, er historisk kjent som en bygghytte. I Europa oppstod bygghytte-fenomenet i middelalderen ved bygging av de store katedralene. Kompetansesenteret vårt er en del av denne immaterielle kulturarven, noe som manifesterte seg i desember 2020 da Bygghytta ved Nidarosdomen fikk plass på UNESCOs liste over gode vernepraksiser sammen med 17 andre europeiske bygghytter.

Forsknings- og utviklingsarbeid ved kompetansesenteret har primært fokus på tema knyttet til Nidarosdomens og Erkebispegårdens historie, arkitektur, kunst og konstruksjon, tekniske tilstand og relevante konserveringsmetoder, samt å finne tilbake til tradisjonelle håndverksteknikker og materialer som er relevante for verneverdige steinbygninger. Det er også sentralt å utvikle gode dokumentasjonsverktøy for dette arbeidet. Den tverrfaglige kompetansen i Bygghytta danner et grunnlag for en solid kunnskapsutvikling innenfor disse fagområdene. Der vi mangler kompetanse eller ser sammenfallende interesser med andre fagmiljø ønsker vi å søke samarbeid.

Kompetansen og kunnskapsutviklingen i Bygghytta er i høy grad også relevant for ivaretakelse av andre verneverdige steinbygninger, ikke minst med tanke på myndighetenes målsetting om at alle steinkirker fra middelalderen skal opp på ordinært vedlikeholdsnivå innen 2030. Vi ser det som naturlig at Bygghytta får en viktig rådgivende rolle i arbeidet med å nå dette målet.

På vår egen katedral har også i år Kongeinngangen vært vårt hovedprosjekt. Den 24. september ble siste fasadestein murt på plass, nesten 11 år etter at vi en sen høstdag i 2010 demonterte første stein. Arbeidet har vært krevende og omfattende. Statiske utfordringer, dårlig steinkvalitet og ikke minst utstrakt bruk av hard sementmørtel har gitt oss store utfordringer. Men nå nærmer vi oss ferdigstillelse. Vi vil bruke kommende vinter godt, slik at alle detaljene som gjenstår blir ferdige. Hvelvet skal mures, de siste marmorsøylene settes, blyglassvindu monteres og tak skal bygges og beslås. Også de vakre dørene fra Kongeinngangen og inn til kirka skal være ferdig restaurert før den offisielle åpningen.

Arbeidet med Kongeinngangen har vært utrolig lærerikt. Selvsagt har prosjektet krevd det ytterste av de ulike håndverksfagene, men det har også gitt ny kunnskap og erfaring innfor andre områder som kartlegging, dokumentasjon og logistikk. Vi har bygget vår egen kalkovn og produserer vår egen mørtel, og vi har åpnet steinbrudd. Restaureringen av Kongeinngangen har vært et stort og omfattende prosjekt som har gitt oss mye ny og viktig kunnskap, som på sikt vil komme hele nasjonen til gode. På forsommeren 2022 skal stillasene demonteres, og Kongeinngangen vil igjen kunne vise seg frem til alle besøkende som en av katedralens flotteste bygningsdeler. Vi håper å kunne feire begivenheten sammen med blant andre dere lesere av Bygghytta 2022.

Inneværende år har vi også jobbet med å ferdigstille flere viktige styringsdokumenter for Bygghytta. Ny forskningsplan frem mot 2031 er utarbeidet, en plan som viser retningen for forskning de kommende 10 år. Likeså er dokumentet «Videreutvikling av NKS, Bygghytta ved Nidarosdomen» utformet. Dette er en plan som viser retning for vår avdelings satsningsområder de kommende år.

Etter flere års arbeid med kartlegging og registering av steinhuggermerkene på Nidaros domkirke, er nå den første rapporten angående dette arbeidet ferdig. Den omhandler merkene i tverrskipene, og blir en del av en større rapport som vil bli presentert senere.

Vi har i år også arbeidet med å knytte vår database opp mot en 3D-visualisering. Dette viser seg å være en noe krevende prosess. Vi tror at vi nå er på riktig spor med bistand til å løse de datatekniske utfordringene.

Olavsfrontalet er et alterfrontale fra 1300-tallet, som i mange år har vært en del av utstillingen i Museet i Erkebispegården. I 2019 ble det lånt ut til utstillingen «North & South - Medieval art from Norway and Catalonia 1100 – 1350» Etter å ha blitt vist frem i Utrecht i Nederland og i Vic i Nord-Spania, kom frontalet tilbake til Trondheim tidligere i år. Det vil før jul igjen bli stilt ut i museet, da i et nyprodusert høysikkerhetsmonter. Sammen med Limogeskorset og paramentkisten, som i dag står i Nidarosdomen, vil det danne en ny utstilling med tema kirkerom i katolsk tid.

Nidaros domkirke og andre bygninger omkring i Norge har i flere tiår hatt behov for kleberstein av god kvalitet for vedlikehold og restaurering av verneverdige bygninger i stein. I samarbeide med Norges Geologiske Undersøkelser har vi over en lengre periode testet ut kvaliteten på en rekke brudd. Likeså er det vurdert realismen i å åpne forekomsten, da både sett opp mot logistikk som veibygging og om det har vært tidligere aktivitet i bruddet som fører til antikvariske restriksjoner. Etter hvert utkrystalliserte Grundnes-bruddet i Målselv seg som det beste. Steinen har blitt testet både opp mot værbestandighet og hvordan den er å bearbeide. Den kom godt ut av begge testene. At bruddet har vært i kommersiell drift langt inn på 2000-tallet gjorde at også de formelle søknadene gikk greit igjennom. I 2021 startet bruddvirksomheten. Dette første driftsåret har i stor grad vært et ryddeår. Nå er logistikken i bruddet opprettet igjen, og allerede kommende sommer vil vi trolig ta ut blokker av god kvalitet.

«Sommer i Borggården» ble også i år arrangert sammen med NDRs publikumsavdeling. Bygghytta hadde en sentral rolle i arrangementet, blant annet med håndverksdemonstrasjoner fra våre ulike faggrupper. Fotosafari på Nidarosdomen, omvisning på Kongeinngangen, arkeologisk sandkasse, vandring på Domkirkegården og andre spesialomvisninger var noe av de tilbudene vi hadde. Det var jevnt over godt besøk på alle aktivitetene.

Det ble også laget et glassmaleri under arrangementet. 1. trinn på Lade skole designet maleriet ved å tegne flere ulike fantasifigurer. Ved hjelp av glassverkstedets fagkunnskap endte dette opp som et glassmaleri. Det var et morsomt og populært tiltak som fikk stor oppmerksomhet. (Fig. 2)

Under pandemien har mange av oss vært på hjemmekontor, og når smittetrykket var på det sterkeste var så godt som alle hjemme. Hjemmekontor kan nok fungere fint for mange, men det er nå når vi alle er tilbake på jobb at vi kjenner at inspirasjonen er til stede og kreativiteten blomstrer. Det er rett og slett fint å være i lag. Men hjemmekontoret har jo også sine gode sider, blant annet har det gitt mange flotte artikler til årboka.

Av øvrige praktiske oppgaver har det blitt hugget mye stein til våre kommende restaureringsprosjekt. Korets nordre fasade har vært utpekt som det neste store prosjektet på katedralen, så mye stein står klar til dette. Å finne emner som er store nok har vært utfordrende, så behovet for god og sikker steinleveranse i årene fremover er påkrevet. Likeså er det produsert nye digitale tegninger av denne store og kompliserte fasaden. (Fig. 3)

Vi ser at også andre deler av katedralen trenger sikring og restaurering. Over flere år har vi utført systematiske fasadekontroller, og vi har registrert økende utfordringer på flere deler av kirka. Det søndre tverrskipet har betydelige utfordringer grunnet dårlig steinkvalitet, og vil trolig bli fremprioritert som det neste store restaureringsprosjektet. Men også sikring av Vestfronten vil bli en sentral oppgave det kommende året.

I steinhuggerverkstedet har det vært stort fokus på arbeidet med Kongeinngangen og steinhuggerarbeidet er ferdigstilt. Men andre oppgaver på prosjektet har også blitt utført, som stillasebygging, etterhugging av detaljer og rengjøring av fasaden. Steinhuggerne har også bistått vår konservator med konservering av marmorsøylene, og utført monteringen av disse. (Fig. 4)

Det har blitt avlagt tre nye fagbrev i steinfaget. Anita Gjersvold, Magnus Aleksander Vartdal og Henrik Størksen avla prøven med glimrende resultater. Henrik valgte å fortsette sin vei til Danmark og arkitektstudier der, men vi fikk gleden av å ansette Anita og Magnus som nye faste medarbeidere i Bygghytta. (Fig. 5)

Smia har utført store arbeider med takkonstruksjonene og dørbeslagene til Kongeinngangen i året som har gått. I tillegg har det også i år vært eksterne oppdrag for smedene, som restaurering av gjerder rundt gravsted for Kirkevergen og nyproduksjon av rekkverk på Munkholmen, på oppdrag fra Statsbygg. De har også laget en flott pilegrimslogo, som skal pryde de nye bodene som bygges langs pilegrimsleden. (Fig. 6)

En av våre to erfarne smeder, Torgeir Henriksen gikk av med alderspensjon inneværende år, og nysmeden, Jens Strassegger, begynte hos oss sommeren 2020. Han er godt i gang med arbeidet i smia, og det er alltid inspirerende med unge vitebegjærlige håndverkere blant oss.

Gipsverkstedet har utført oppgaver av stor variasjon. Det er produsert rosetter og listverk til ulike prosjekter. Kopier av betongskulpturene «Gurine» og «Isbjørnen» er ferdig produsert, og fraktet til øya Bjørnsund utenfor Molde der originalene har stått og blitt sterkt medtatte av vær og vind. Prosjekt var lærerikt, og har gitt oss ny og bredere kompetanse.

Det må nevnes at også i år har det blitt modellert en ny figur til julekrybba, som selges i butikken vår i Besøkssentret. Eselet ble årets tilvekst, og ble faktisk modellert på hjemmekontor. (Fig. 7)

Kongeinngangens dører har vært snekkerverkstedet sitt hovedprosjekt i år. Videre har tilstandskartleggingen av Grenaderen i Erkebispegården stått sentralt. Dette er en del av mulighetsstudiet for Grenaderen, som ble gjennomført inneværende år. Man har sett på hvilke bruksmuligheter som ligger i bygget, og hvilke antikvariske, økonomiske eventuelt andre utfordringer som ligger i en fremtidig restaurering av bygningsmassen.

Selv om pandemien har satt en stopper for de fleste reiser og kurs, har snekkerne vært på Færøyene og utført tilstandskartlegging og tiltaksplan for takene på Klaksvik kirke. To av våre kolleger var også involvert i det internasjonale trekurset som årlig arrangeres av Riksantikvaren, NTNU og ICCROM. Den ene som student, og den andre som arrangør. Denne gangen var kurset digitalt.

I tillegg til arbeidene på Nidarosdomen har glassverkstedet utført store arbeider på Aurskog kirke. Under en høststorm i 2018 falt et stort bjørketre over ende og traff ett av glassmaleriene i koret. Bygghyttas glassverksted ble engasjert for å skrive en tilstandsrapport med forslag til tiltak, og ble senere forespurt om å utføre det praktiske arbeidet. Prosessen med å restaurere et glassmaleri med så store skader er både tidkrevende og utfordrende, men også spennende. To av fire felt er i skrivende stund ferdig restaurert, mens de to siste forhåpentligvis blir ferdig inneværende år. (Fig. 8)

Andre, dog ikke så omfattende oppdrag for glassverkstedet er Narvik kirke, Bodø kirke, Tingvoll kirke, Høyanger kirke, Moster gamle kirke, Sylling kirke og Nasjonalmuseet i Oslo. Under de årlige håndverkdagene på Røros bidro Bygghytta med både foredrag og praktisk veiledning innenfor blyglassfaget. Vi har vært så heldige at vår tidligere medarbeider Geir Lyshaug i perioder har jobbet hos oss, noe som har vært til god hjelp i dette travle året.

Det er også blitt utført oppdrag innenfor andre fagområder. I Trondheim har vi vært engasjert i prosjekter på Sukkerhuset, Vår Frue kirke og SpareBank1 SMN sitt hovedbygg. Videre har vi utført arbeid for Nærøy gamle kirke, Selbu kirke, Rosenkrantztårnet i Bergen og for Stavanger domkirke.

Flere av arbeidene Bygghytta har utført i 2021 får du vite mer om i artiklene som følger. Jeg ønsker dere riktig god lesing!

Og i det vi går i trykken…

Den 3. november ble Magnus Aleksander Vartdal tildelt Kulturminnefondets nasjonale håndverksstipend for sitt engasjement og sin glød for tradisjonshåndverk. Blant 159 nominasjoner valgte en enstemmig jury Magnus som årets vinner. Det var Espen Sørburø, som var Magnus sin faglige veileder under læretida i steinfaget, som nominerte ham til stipendet.

I sitt vedtak sier Kulturminnefondet blant annet: «Magnus får stipendet på grunn av sitt engasjement og glød for tradisjonshåndverket. Han er reflektert og evner å se tradisjonshåndverkets rolle i dag og i historisk sammenheng, og er i stand til å se verdien og viktigheten i alle typer håndverksoppgaver.»

Representanter fra Kulturminnefondets styre overrakte stipendet i våre lokaler i Bispegata 11. Stolte kolleger, representanter fra Fortidsminneforeningen og journalist fra Adresseavisen var også til stede. (Fig. 9)

Bygghytta gratulerer med en vel fortjent heder!