Nidarosdomen som pilegrimsmål

Helgener var sentrale skikkelser i den katolske kristendommen i middelalderen. Hadde man syndet eller man var rammet av en alvorlig sykdom, kunne man få tilgivelse og hjelp om man gjennom en helgen henvendte seg til Gud.

Olav ble en av Skandinavias viktigste helgener. Det ble bygget Olavskirker både i Skandinavia, rundt Østersjøen, på kontinentet, samt på de britiske øyer. Helgenkongens hvilested i et forgyllet skrin på høyalteret i Nidarosdomen ble Nord-Europas viktigste pilegrimsmål, og tusenvis av pilegrimer strømmet til Nidarosdomen fra fjern og nær.

Pilegrimskirken

At Nidarosdomen fikk den størrelsen og utformingen den fikk, skyldes i stor grad at katedralen var en viktig pilegrimskirke. Den skulle skinne mot pilegrimene, som kunne komme langveis fra. Kirken må ha fremstått som praktfull og ruvende i forhold til byen Nidaros med sine lave trehus.

Når man entret katedralen i vest var det lagt opp egne korridorer langs sidene av koret, slik at pilegrimene skulle komme seg helt opp til oktogonen og kisten med selve helgenen. I kirken var det en rekke kapeller og over 20 altere som pilegrimene kunne oppsøke.

Nidarosdomen som pilegrimsmål i dag

Gjennom middelalderen var Nidaros Nordens viktigste pilegrimsmål. I dag er pilegrimstradisjonen igjen vekket til live, og nye pilegrimer strømmer til Nidarosdomen. Mens pilegrimsvandringene i middelalderen var religiøst motivert, frister i dag også vakre landskap og ren natur. Møtet med historien og lokalbefolkningen er også en sterk motivasjon.

I tillegg gjør pilegrimsvandringen noe med mennesket. Uansett tro og religiøs bakgrunn er det få som ikke gjennomgår en mental forandring på sin pilegrimsvandring gjennom det vakre landskapet mot Trondheim og Nidarosdomen.