Restaureringsarbeidet

I 1869 startet man med å restaurere Kapittelhuset. Tanken var å restaurere kirken tilbake til sitt opprinnelige utseende, og å fjerne senere tilføyelser. Det var imidlertid ingen enighet om hvordan kirken hadde sett ut i middelalderen.

På 1870-tallet gikk man i gang med restaureringen av oktogonen og koret, og etter hvert kom man til tårnet og tverrskipet. Dette arbeidet var ferdig på starten av 1900-tallet, og i 1905 begynte gjenreisningen av skipet og vestfronten. Førstnevnte sto ferdig i 1930, og vestfronten på 1980-tallet. Først i 2001 var imidlertid siste hvelv innvendig i tårnene i vest på plass.

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider

Til å gjennomføre restaureringsarbeidene ble en egen organisasjon, Throndhjems Domkirkes Restauration, opprettet. Organisasjonen ble innrettet som en middelaldersk «bygghytte» med håndverkere og kunstnere innen steinfag, muring, smedfag, blyglass, snekkerfag og gips. Arbeidet ble ledet av en domkirkearkitekt.

Med tiden skiftet organisasjonen navn, og heter i dag Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. I dag har organisasjonen også ansvaret for forvaltningen av Erkebispegården, og i tillegg til stadig nye restaureringsprosjekter har Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider også ansvaret for formidlingen av katedralens historie.

Nidarosdomen i dag

Nidarosdomen slik den fremstår i dag er preget av restaureringen fra 1800-tallet og utover. Alle glassmaleriene i katedralen er for eksempel fra restaureringsperioden. Likevel er store deler av katedralen fra middelalderen.

Like mye som å være et monument over middelalderens Norgesvelde er Nidarosdomen et monument over en internasjonal kirkeorganisasjon fra middelalderen og over en internasjonal arkitektur. Den romanske stilen vi finner i flere av kirkens bygningsdeler er en arv fra Romerriket. Både den romanske stilen og gotikken har likeledes flere fellestrekk med arabisk arkitektur.