Vestfronten er Nidarosdomens rikt dekorerte fasade mot vest. Den er utformet som en skjermfront, som består av de to vesttårnene og veggfeltet som binder dem sammen. Tårnene er plassert utenfor skipets vegger, og gjør Vestfrontens bredde større enn skipets. Dette bidrar til fasadens ruvende uttrykk.
Etter en katastrofal brann i 1531 ble den vestre delen av Nidarosdomen stående som en ruin i flere hundre år. Forfallet ble forsterket da stein fra ruinen ble solgt og brukt i andre byggeprosjekter i Trondheim. Da gjenoppbyggingen av Nidarosdomen startet i 1869, sto kun den nederste delen av Vestfronten igjen, og kun fem av de store statuene var bevart. Det var få holdepunkter som kunne fortelle hvordan de øvre delene av fasaden hadde sett ut, og vestfronten ble derfor den delen av gjenreisningsarbeidet som vakte størst debatt.
Arbeidet med å fylle den store veggen med skulpturer er ett av de største kunstprosjektene i Norge på 1900-tallet, kun overgått av Gustav Vigelands skulpturpark. Noen av landets fremste kunstnere ble engasjert til å utforme de 76 små og store statuene av helgener og bibelske personer som pryder veggen i dag. Den siste statuen, apostelen Johannes, kom på plass i 1984.