Lensvik kirke er bygget i 1863 og har ett hovedspir og to mindre spirtopper. Vindfløyen, som var festet på hovedspiret, var knekt i to og den ene biten hadde falt ned på bakken. Smedenes oppdrag var i utgangspunktet å feste de to bitene sammen eller eventuelt å lage en ny vindfløy.

En befaring på taket av kirka viste imidlertid at ikke bare vindfløya, men hele spirtoppen måtte restaureres. Torgeir og Odd Inge la merke til at kobbertekkingen rundt spirtoppen var dårlig og at regnvann sivet inn i kirkas takkonstruksjon. Treverket viste seg å være pill råttent, og smedene fra NDR skjønte at det kun var et tidsspørsmål før hele spirtoppen på hovedspiret ville ramlet ned. Smedene forteller at det er et vanlig problem at spirtopper fra 1800-tallet ruster i festet eller at treverket morkner der spirtoppen er festet i kirketaket.

Autentiske prosesser
Smedene ved NDR har spesialkompetanse på dette. Gjennom de siste 15 årene har de restaurert en hel rekke spirtopper på norske kirker. Utfordringen er at alle spirtopper er ulike. Mange norske kirker har spirtopper fra 1800-tallet, og håndverkerne som laget disse, har ikke etterlatt seg noen dokumentasjon. Dagens restaureringsfilosofi innebærer at man ikke bare skal kopiere form, men at restaureringsprosessen skal være så autentisk som mulig. Hvert oppdrag blir derfor et forskningsprosjekt, hvor smedene må lete etter spor etter den opprinnelige prosessen.

Restaurering av spirtoppen på Nidarosdomen
I 2015 var den Nidarosdomens egen spirtopp som ble restaurert. Det var ingen synlige tegn på at det var noe galt med spirtoppen, men siden smedene ved NDR hadde lang erfaring med spirtopper fra 1800-tallet som hadde rustet i stykker, ble det satt i gang et storstilt arbeid. Domkirkens spirtopp veier flere tonn, noe som kunne fått katastrofale følger om den hadde rustet i stykker og ramlet ned.