Når man ser nærmere på murverket i Nidarosdomen vil man som oftest finne et steinhuggermerke. Et steinhuggermerke var steinhuggerens personlige signatur. Steinhuggermerkene hadde en praktisk funksjon, for steinhuggerne merket arbeidene sine når de hadde akkordbetaling slik at arbeidsformannen kunne holde oversikt over hvem som hadde hugd de ulike steinene.

Steinhuggermerkene i Nidarosdomen er et kildemateriale som kan gi mye kunnskap. For det første kan de gi kunnskap om steinhuggerne som utførte arbeidene. Man kan anslå antall steinhuggere med bakgrunn i merkene. Det er også mulig å få innblikk i hva hver enkelt håndverker gjorde, om noen av håndverkerne utførte spesialiserte arbeidsoppgaver, hvem som arbeidet sammen og om steinhuggerne arbeidet i bygghytta over en kortere eller lengre periode. For det andre kan steinhuggermerkene gi kunnskap om bygningshistorien. Med begrepet bygningshistorie menes når de ulike delene av bygningen ble påbegynt og avsluttet, varigheten av de ulike byggefasene og om bygningen har gjennomgått endringer etter at den sto ferdig. Steinhuggermerkene kan gi informasjon om bygningshistorien ved at ulike byggefaser og opphold i byggearbeidene vil vises i form av forskjellige merker og nye merker.

Det finnes knapt skriftlige kilder som kan gi kunnskap om steinhuggerne og bygningshistorien, og derfor er steinhuggermerkene et svært viktig kildemateriale.

Arbeidet med å registrere og dokumentere steinhuggermerkene i Nidarosdomen ble startet opp på 1920-tallet. Dette var et tidkrevende arbeid, og det ble fullført først rundt 1960. Det ble publisert en artikkel om steinhuggermerkene i Fischers tobindsverk om Nidarosdomen. Steinhuggermerkene var også en viktig kilde til Fischers tolkning bygningshistorien. For 15 år siden oppdaget jeg at Nidarosdomen var langt dårligere registrert enn tidligere antatt. Fordi det viste seg at bare om lag halvparten av murverket fra middelalderen var registrert, ble det besluttet å registrere og dokumentere steinhuggermerkene på nytt. Arbeidet med å registrere og dokumentere steinhuggermerkene på nytt ble startet opp i 2008, og det har hovedsakelig blitt utført av meg. Det er et omfattende arbeid å undersøke alt av murverk fra middelalderen i Nidarosdomen. For å komme til over alt har det blitt brukt lift eller stillas. For en beskrivelse av hvordan dette arbeidet har blitt utført, se artikkelen min i «Ny forskning – gammel kirke» fra 2010. Arbeidet med å registrere og dokumentere steinhuggermerkene nærmer seg slutten, og prosjektet går inn i en ny fase. Nå skal materialet legges inn i en database slik at det kan skrives rapporter og forskes på.

Nå arbeider jeg med en rapport om steinhuggermerkene i tverrskipet. Fordi tverrskipet er den eldste delen av kirka, så forventet jeg ikke å finne så mange merker der. Jeg ble derfor veldig overraska når jeg oppdaget at det er eksepsjonelt gode bevaringsforhold og mange steinhuggermerker innvendig i Lektoriet. I denne artikkelen skal jeg først presentere steinhuggermerkene innvendig i Lektoriet disse og deretter undersøke om de kan besvare alle spørsmålene jeg har om de som hugde steinen til Lektoriet.

Fjorten ulike typer steinhuggermerker vil si at det var minst fjorten steinhuggere i sving for å hugge stein til Lektoriet. Fordi ikke alt av stein er godt bevart og noen få godt bevarte stein ikke har merker, så kan det hende at det har vært noen flere steinhuggere. Men fordi det er lite stein uten merker, er det neppe snakk om mange. De fjorten steinhuggerne vi har spor etter kan deles inn i to grupper, en gruppe på tre som har hugd mye stein og en gruppe på elleve som har hugd lite stein.

Tabell 2: Oversikt som viser hva slags stein og hvor mange stein gruppa på tre har hugd.

Gruppen på tre steinhuggere har hugd hele 76 % av steinen til Lektoriet, og må ha vært det faste arbeidslaget. Det varierer litt hvor mye stein de enkelte har hugd, for «Timeglasset» har hugd 37 % av steinen, «Korset» 20 % og «Z/N» 19 %. Det er også noe forskjell på hva slags stein de har hugd. (Se tabell 2 for nærmere informasjon om dette.) Alle tre var allsidige og har hugd mye forskjellig stein. «Timeglasset» og «Korset» framstår som spesialister, for de utmerker seg på ulike områder. «Timeglasset» utmerker seg med å være den steinhuggeren som har hugd desidert mest stein til buen. Buesteiner har nok vært hans spesialitet, for han har også hugd flest stein til blindbuene inne i kapellet. Ellers var han en av to som har hugd kapiteler, men bare tre stykker. «Korset» har derimot, hugd hele ti kapiteler. Ellers har «Korset» også hugd flest halvsøyler og flest hvelvribber. «Korset» var den i trioen som har hugd færrest stein til inngangsbuen, og han var også bare med på det første bueleddet. «Z/N» var en allsidig steinhugger som har hugd mye forskjellig stein.

Tabell 3: Oversikt som viser hva slags stein og hvor mange stein gruppa på elleve har hugd.

Gruppa på elleve steinhuggere har til sammen hugd bare 24 % av steinen til Lektoriet. Det varierer litt hvor mye stein hver enkelt har hugd, fra mellom 1-19 stein hver. (Se tabell 3.) Mesteparten av disse steinene er å finne på inngangsbuen, nærmere bestemt 81 %. Seks av de elleve har bare hugd stein til buen. Disse seks har deltatt på tredje og fjerde bueledd. Det er interessant at disse steinhuggerne hadde erfaring med å hugge chevroner fra før, noe som flesteparten av steinhuggerne ikke hadde. Gjengen på seks har bidratt i en kort periode med sin spesialkompetanse. Det var en sjuende steinhugger som var med på buen, nemlig han som hadde et merke utformet som en pil. Han var med på første bueledd og på baksida. Denne karen framstår som mer allsidig enn gjengen på seks, for han har hugd stein til vindu, blindbue og hvelvribber. Det kan hende at han har vært en del av det faste arbeidslaget, men det er vanskelig å si sikkert. Antall stein taler mot, mens variasjonen i stein taler for. Ellers er det en steinhugger som har hugd alt av innfatningsstein til den lille døra. Det er mulig at han ikke var alene, for det er bare fire av steinene på døra som har merker. De resterende tre steinhuggerne er det vanskelig å få et klart bilde av ettersom de har hugd få stein.

Men hvilket språk snakka gjengen i Lektoriet? Tidligere har det blitt hevdet at steinhuggerne i tverrskipet kom fra England fordi stilen var anglonormannisk. Men var det tilfelle? For å kunne besvare dette spørsmålet skal jeg først se på om steinhuggerne møtte utfordringer i arbeidet med å hugge stein til inngangsbuen og å mure opp denne. Dette gjør jeg for å få danne meg et bilde av hvor dyktige og erfarne steinhuggerne var, noe som er nyttig informasjon i diskusjonen om nasjonaliteten til steinhuggerne.

Spørsmålet om steinhuggerne møtte utfordringer i arbeidet med buen har jeg som arkeolog ikke kompetanse til å undersøke. Ett av mange privilegier ved å jobbe ved NDR, er at man har kunnskapsrike håndverkskolleger som jobber tilnærmet likt som håndverkerne gjorde i middelalderen. Våren 2018 undersøkte jeg og steinhugger Eva Stavsøien inngangsbuen sammen. Eller det vil si at hun undersøkte selve buen og jeg steinhuggermerkene på buen. Målet med prosjektet var å undersøke om man fant ut mer ved å undersøke oppbyggingen av buen i tillegg til steinhuggermerkene. Rapporten fra undersøkelsen er å finne på hjemmesida til NDR. Eva steinhugger fant ut at håndverkerne har strevd litt med første bueledd, for de måtte sette inn en kile i toppen av buen fordi steinene passet ikke nøyaktig sammen.

Det at steinhuggerne strevde litt med første bueledd tolker jeg som at de hadde manglende erfaring med å bygge buer. Derfor var det neppe et erfarent arbeidslag fra England som bygde buen. Men om enkelte av steinhuggerne kom fra England er det vanskelig å si noe sikkert om.

Kristoffersen, Kjersti, f. 1975, ansatt 2006, middelalderarkeologi, cand.philol.