Kongeinngangen har trolig fått navnet, fordi den ligger vendt mot Erkebispegården – som etter reformasjonen ble kalt for Kongsgården. Det er sannsynlig at den opprinnelig ble kalt for Erkebiskopsinngangen, og at Erkebiskopene brukte denne inngangen til katedralen.

Kongeinngangen var i en dårlig forfatning da restaureringen av Nidarosdomen startet i 1869. Den ble restaurert første gang i slutten av 1870årene. Men nye problemer dukket opp forholdsvis kort tid etter restaurering. Så allerede 1920årene og i 1950årene måtte nye store restaureringsarbeider til. Det var mange teorier om hvorfor skadene på Kongeinngangen var så store. Var det for dårlige fundamenter? Var det andre statiske problemer, eller var kvaliteten på stein og mørtel for dårlig?

Etter grundige forundersøkelser, ble det i 2010 bestemt at den beste restaureringstekniske løsningen ville være å demontere bygningsdelen helt, stein for stein, for deretter bygge den opp på nytt. Dette var en omstendelig og ekstremt krevende prosess. Demonteringen ble ferdig høsten 2015 og gjenoppmuringen startet sommeren 2016. Vi forventer at Kongeinngangen vil stå ferdig restaurert i 2021.

Kongeinngangen består av rundt 2000 stein. Hver stein har blitt demontert forsiktig ut av murverket og er vurdert for gjenbruk. Stein som er skadet må repareres, mens stein som ikke kan gjenbrukes, må hugges på nytt. De mest detaljrike steinene tar det omtrent et årsverk å hugge. Anslagsvis må to av tre steiner enten repareres eller hugges ny på Kongeinngangen.

Etter undersøkelser og målinger over en lengre periode har vi kommet frem til at Kongeinngangens «problemer» er sammensatt. Den har sine statiske problemer forårsaket tilsluttede bygningsdeler. Men den har også store utfordringer med mørtel og ikke mist steinkvalitet. For å få skiftet ut de «skadelige» steinen må derfor hele Kongeinngangen demonteres.

De fleste av NDRs håndverkere er involvert i restaureringen av Kongeinngangen i ulike ledd. Det fra demontering, tegninger, dokumentasjon, oppslag og mal, steinreparasjoner, nyhugging mm.

Parallelt forskes det på utvikling av kalkmørtel som vil fungere optimalt for denne bygningsdelen. Likeså pågår det kontinuerlig leting etter kleberstein av best mulig kvalitet.

Valg av riktige materialer og håndverkstekniker er en viktig faktor når man skal restaurere en så kompleks bygningsdel som Kongeinngangen. Mye kunnskap rundt disse temaene har forsvunnet på veien. Spesielt var det en rivende utvikling på nye moderne bygningsmaterialer ut over 1900 tallet, som også ble benyttet i rikt monn på Nidarosdomen. Produkter som i ettertid viser seg dårlig egnet.

Å gjenskape og videreutvikle de opprinnelige materialene og teknikkene er derfor en viktig del av restaureringsprosjektet Kongeinngangen.