Hennie er en av sju små som døpes i Nidarosdomen en lørdag i advent.
Både hun og prest Torstein Amundsen er strålende fornøyd med dagen!
En feststemt lørdag fylt med forventning.
Hellige handlinger.
Litt alvor. Litt humor.
Rom for glede. Rom for latter.
Dagen før er Torstein på besøk hjemme hos Nils Olav Solum (91).
Å være prest i Nidarosdomen, består ikke bare av å lede gudstjenester.
Nils Olav er en av dem Torstein besøker jevnlig.
Han bor en kort gåtur fra Nidarosdomen.
– Å møtes sånn, være Torstein, er noe av det flotteste jeg gjør som prest.
– Det er like vakkert for meg som å holde en storslått høymesse i Nidarosdomen.
– Begge er hellige øyeblikk.
– Jeg kan ikke annet enn å si takk.
Sier Nils Olav.
Foto: Karina Lein

– Jeg er den samme presten når jeg døper Hennie, ved kjøkkenbordet hos Nils Olav eller ved høymesse i Nidarosdomen

Vi ble med Torstein Amundsen på jobb noen dager i adventstiden. Det ble møter med bunadskledde og glade dåpsfamilier. Samtale ved kjøkkenbordet hjemme hos Hans Olav Solum (91). «Deilig er jorden» under i en helt spesiell stjernehimmel midt i sentrum. Høymesse. Og grøtkoking til Fruens kor.

I løpet av adventstiden er det mange som døpes i Nidarosdomen.
Denne lørdagen er det dåpsgudstjeneste.
Noen velger enkeltdåp.
Andre dåp i en høymesse.
Advent betyr ankomst.
Ankomst kan bety mye.
For enkeltmennesket.
For fellsskapet.
Ankomst kan innebære møter mellom mennesker.
Som Torsteins møte med dåpsbarnet Hennie og hennes familie.
Som hans møte med Nils Olav.
I mørketiden får møtene kanskje et enda varmere lys over seg.

Å være prest er å være til stede, også for dem som har vanskelig for å komme seg ut.

Ute er det overskyet og småkaldt. Denne helgen skal Torstein på jobb. I løpet av helgen leder han både orgelmeditasjon, dåpsgudstjeneste, høymesse og orgelmesse.

Men nå er det fredag. Han gleder seg til å besøke Nils Olav. På veien er han innom bakeriet og kjøper med lukket valnøtt til kaffen.

Idet han runder hjørnet ser Hans Olav ham fra vinduet.

– Nå kommer vi, sier Torstein.

Nils Olav Solum er professor emeritus i biokjemi.
Han har i over 40 år forsket på blodceller ved Rikshospitalet i Oslo.
Han har også bakgrunn i Frikirken, som springer ut fra Den norske kirke.
Han har vokst opp i tro, og har fortsatt å tro.
Når professoren og presten møtes blir det ikke så mye snakk om været.
– Vi kommer vel så vidt inn på det også, smiler Hans Olav.
De snakker en del om døden.
Hva skjer etter at vi dør?
Er det ingenting etter døden?
Kommer vi til himmelen?
– Ingen av dem er dårlige alternativer, mener Nils Olav.
Han deler også tanker med Torstein knyttet til sitt fag og det naturvitenskapelige verdensbildet.
Hvordan universet og vår planet er bygd opp fra cellenivå.
Og om vi trenger en Gud?

Torstein setter pris på måten han blir møtt på av Nils Olav.

– Når vi møtes, kan vi legge frem ulike tema, se på det, betrakte det. Kanskje ser vi også noen ganger at kristen tenkning ikke holder mål, sier Torstein.

Torstein er ikke så glad i merkelapper som kristen eller ikke-kristen.

– Da jeg var liten gikk vi i kirka julaften og hver kveld sang min mor Kjære Gud, jeg har det godt. Det var kristendom og tro nok for meg. I stedet for å sette etiketter på troen vår, synes jeg det er mye mer interessant å snakke og undres om tro og tvil, slik jeg gjør med Nils Olav, sier han.

Møtene med Nils Olav er gode.

– Da kan jeg ta av meg prestekappa og forventningen om å være «profesjonell i tro» og være Torstein.

– Ja, det er vesentlig. Torstein og Nils Olav.

Sier Nils Olav.

Før han besøker Nils Olav denne desemberdagen er Torstein i Frimurerlogen.
Også den en kort spasertur fra Nidarosdomen.
Hvert år leser han Juleevangeliet for pensjonistene der.

I den helt spesielle Stjernesalen samles pensjonistene. Her leser Torstein Juleevangeliget og ber Fader Vår. Mørket senker seg og stjernehimmelen åpenbarer seg over oss. Alle reiser seg og Torstein leder sangen.

I advent samles vi også gjerne rundt måltidet.
Vår Frue kirke er en del av Torsteins arbeidshverdag sammen med diakoniarbeier Mari Brækken.
«Fruens kor» er knyttet til Vår Frue kirke.
De synger blant annet ved allsangmatineer i Vår Frue og søndagsmesser i Hospitalskirken.
Denne desemberdagen i advent spiser de grøt sammen.
Torstein hjelper sin kollega med forberedelsene.
Søndag er det høymesse.
I prekenen snakker Torstein om advent. Om ankomst. Om avskjed.
Om hvordan virkeligheten byr oss vekslende konflikter, terror-aksjoner og bombetokter.
Om hvordan Guds fravær er tilsynelatende stadig sterkere dokumentert, og spørsmålet blir påtrengende:
Går det an å tro at Gud er nær når han virker så fjern?
Om vårt felles felles håp og eldgamle drøm vi har:
At våpen kan smis om til redskaper for å dyrke jorda.
At fokus vendes fra krig og ødeleggelse til nytt liv som spirer fram.

Nidaros domkor synger Nordnorsk julesalme under høymessen 2. søndag i advent.

Kommende søndag tenner vi det fjerde lyset i adventskransen. Vi nærmer oss jul. Denne romjulen skal Torstein Amundsen også på jobb. Lørdag 28. desember kl. 12.30 leder han orgelmeditasjon - en liten gudstjeneste, en liten konsert midt på dagen. Ved midnatt nyttårsaften går han inn i det nye året med midnattsgudstjeneste kl. 23.00. Søndag 29. desember kl. 11.00 er det høymesse med dåp. Og innimellom der to bryllup!

Vi går et nytt år i møte.

Tekst: Karina Lein
Foto: Karina Lein

Publisert: 10. desember 2024
Oppdatert: 21. desember 2024