Nidarosdomens kjente fasade, Vestfronten, skal få nye dører. I desember 2023 utlyste Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) en åpen kunstnerisk konkurranse for å finne kunstneren som skal utforme de nye dørene til nasjonalhelligdommen. Dørene skal lages i NDRs verksteder, også kalt Bygghytta. Dette skjer nesten 100 år etter at de tre nåværende portalene på Nidarosdomens vestfront ble laget som en midlertidig løsning i 1930 i forbindelse med gjenoppbyggingen av vestskipet. Takket være en generøs gave, har NDR nå muligheten til å endelig produsere nye dører med kunstnerisk utforming til de tre sentrale portalene i Nidarosdomens fasade.

11 av 95 påmeldte

95 kunstnere og kunstnergrupper meldte seg til den kunstneriske konkurransen. En sammensatt jury har valgt ut 11 av disse kunstnere eller kunstnergrupper til å utvikle ideer til utforming av de tre dørene. Disse 11 kunstnere har nå levert inn sine forslag, som utstilles på plassen foran vestfronten over sommeren. I august vil juryen velge ut tre av forslagene til videreutvikling, hvor kunstnerne skal samarbeide tett med Bygghytta. Vinnerforslaget vil utpekes i januar 2025.

De inviterte kunstnerne har utvist en særegen sensibilitet, som er verdifull i arbeidet med kulturarvsforvaltning. De har blitt bedt om å gi svar på hvordan portalene kan bygge bro mellom historisk arv og vår egen samtid, og samtidig gi en vennlig og høytidelig velkomst til Nidarosdomen. Deres forslag er et bidrag til et av Norges viktigste historiske bygg og vil sette vår samtids preg på fasaden, innskrevet i kirkebyggets 150 år lange restaureringshistorie. Håper er at de nye dørene kan stå ferdige til 1000-årsmarkeringen for slaget på Stiklestad i 2030.

Et historisk prosjekt

Siden Kalmarunionen i 1397, hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark gjennom Kong Håkon VIs giftermål med Margrete I, datter av kong Valdemar Atterdag av Danmark. Da Norge fikk egen grunnlov i 1814, ble dette sett på som det selvstendige og moderne Norges fødsel. Selv om Norge nå var i en union med Sverige, fikk Norge status som en egen stat.

I den tidlige Grunnlovens § 10, ble det bestemt at Nidarosdomen (Trondhjems domkirke) skulle være kroningskirke for Norges fremtidige konger.

Det kan være vanskelig å forestille seg det i dag, men på det tidspunkt lå hele kirkens vestskip i ruiner. Likevel ble bygget fortsatt sett på som et symbol på Norges storhet i middelalderen, og derfor ble det viktig å restaurere og gjenoppbygge katedralen til sin tidligere glans, som et speilbilde på gjenoppbyggingen av nasjonen. I 1869 startet derfor et omfattende restaureringsarbeid, som varer helt opp til vår tid.

Fra midlertidige til nye dører

De nåværende dørene i portalene på domkirkens vestfront er fra 1930.

De midlertidige dørene har blitt stående i nesten 100 år. Det er ikke funnet samtidig materiale i NDRs arkiver som tilsier spesielle ønsker om utforming av dørene i forhold til den ferdige fasaden. Det finnes heller ingen kilder dokumentasjon på hvordan tidligere dører kan ha sett ut.

Hva betyr dørene?

Gjennom historien har portaler vært sentrale symboler på overgang og transformasjon, både bokstavelig og metaforisk. Ordet "portal" kommer fra det latinske "portare", som betyr å bære eller løfte. Slik bærer ordet også i seg ideen om å krysse fra det ene til det andre. Det er et liminalt rom - et grenseland.

Antropologen Victor Turner (1920-1983) har beskrevet det liminale rommet som et mellomrom, verken her eller der, men i overgangen fra det ene til det andre. I middelalderen symboliserte kirkeportalene overgangen mellom det profane og det hellige.

Siden antikken har portaler og dører blitt brukt til å kommunisere informasjon. Et av de mest kjente eksemplene er Martin Luthers kunngjøring av hans 95 teser på en kirkedør i 1517, som markerte starten på en reformasjon i kirkens historie fra katolsk til protestantisk.

I dag, i en tid preget av kulturelt og åndelig mangfold, inviterer disse portalene til refleksjon over personlig og kollektiv tro. Portalene til Nidarosdomen er derfor ikke kun en inngang til et kristent kirkerom, men også som et symbol på den liminale erfaringen av å være menneske, å søke, og å tilhøre.

Kunstnerne som har tatt på seg oppgaven å formgi de nye dørene i Vestfronten, har hatt et delt oppdrag. På den ene siden har de måttet forholde seg til en lang og komplisert historie, og på den andre siden visualisere en forståelse av hva et liminalt rom er i dag - som et sted for refleksjon, forandring, og evig dialog mellom fortid og nåtid. Tro, religion, tradisjon og sekularitet.