I dag brukes Herresalen til representasjonslokale for mottakelser og middager. Kapasitet: stående mottakelse max 250 personer, sittende middag max 220 personer.

Hva ble servert i middelalderen?

De arkeologiske utgravningene i Erkebispegården på 1990-tallet fortalte mye om hva som sto på menyen helt tilbake til middelalderen. Det ble funnet langveisfarende frukter som druer og fiken, og krydder-, gift- og medisinplanter. Kjøttet kom både fra elg, hjort, klovdyr og svin, og det ble spist usedvanlig mye østers på 1500-tallet og i lensherretiden. Vi kjenner ingen oppskrifter fra norsk middelalder, men matkulturen må være påvirket av strømninger fra Europa.

På den tiden var mange redde for at vannet kunne være forurenset. Derfor drakk man vin til maten, eller øl, som hadde lavere alkoholinnhold enn i dag. Melk kunne være blandet med hakkede mandler, noe som ga god næring. Salt var helt nødvendig for å kunne oppbevare kjøtt og fisk. Det var bare tørrfisken som ikke trengte salt. Nettopp tørrfisk var en av de store eksportartiklene fra Erkebispegården.