Utstillingen Dronningens JA handler om middelalderens norske dronninger og deres innflytelse på sin samtid.

I norsk middelalderforskning og i formidlingen av middelalderen til publikum, har ofte kongene fått stor oppmerksomhet i kraft av å ha vært markante politiske figurer. Dronningrollen i norsk middelalder har kommet mer i bakgrunnen. Denne utstillingen retter fokus på de norske dronningene i middelalderen. Nyere forskning viser at dronningene har hatt innflytelsesrike posisjoner; ofte som kongenes nærmeste rådgivere. Utstillingen ”Dronningens JA” belyser rollen til middelalderens norske dronninger gjennom fire kvinner - tre dronninger og én som aldri ble dronning: Margrete Skulesdatter, Eufemia av Rügen, Margrete Valdemarsdatter og Dyveke Sigbritsdatter. Disse fire kvinnene symboliserer fire sider ved kvinnens liv i middelalderen: religion, kultur, makt og kjærlighet.

Kronprinsesse Mette Marit åpnet utstillingen ved å avduke en steinskulptur som senere skal mures opp på Kongeinngangen, den vakre portalen på sørsiden av Nidarosdomen. Kronprinsessen fikk en omvisning i utstillingen av Øystein Ekroll, arkeolog og forsker ved NDR. Kronprinsessen røpet at hun egentlig ville at Prinsesse Ingrid Aleksandra skulle kalles opp etter dronning Eufemia.

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider står bak utstillingen og Designbyrået Tank har vært formgiver.