Fem år med Steinmeyerorgelet: Fra venstre domkantor Karen Haugom Olsen, Magne Harry Draagen og Petra Bjørkhaug. (Foto: Karina Lein)

Søndag 18. mai er det på dagen fem år siden at det nyrestaurerte orgelet ble innviet i Nidarosdomen. På dagen kan du høre domkantor Petra Bjørkhaug spille på orgelet under Orgelmeditasjon – en halv time med orgelmusikk, tekstlesing og bønn. Den starter 13.30. Om bursdagssangen vil runge i Nidarosdomen denne dagen, kan ikke Bjørkhaug love.

– Vi får se, smiler hun.

Livet før og etter restaureringen

Domkantorene Magne Harry Draagen og Karen Haugom Olsen begynte å arbeide i Nidarosdomen etter at orgelet var restaurert, mens Bjørkhaug har opplevd orgelet før og etter restaureringen.

– Ja, man kan virkelig snakke om «livet før og etter restaureringen», slår Bjørkhaug fast.

Tiden før restaureringen var krevende.

– Vi måtte hele tiden forsøke å dekke over tekniske feil ved orgelet, slik at det ikke ble pinlig for de som kom til gudstjeneste i kirken, eller for brudepar som skulle vies, forteller Bjørkhaug.

Det toppet seg da det oppstod brann i orgelets motor 16. mai. Det året kunne det ikke spilles på orgelet under festgudstjenesten 17. mai.

– Da tror jeg folk virkelig skjønte alvoret angående hvor dårlig stand orgelet var i, minnes Bjørkhaug.

(Foto: Frank Foss)

Stressmomentet borte

Til tross for brannen, gikk det to år før klarsignalet for restaureringen av orgelet kom.

I tiden før restaureringen opplevde hun at alle øvinger måtte starte med et feilsøk. Orgelbyggerne måtte hele tiden reparere på orgelet.

– Etter restaureringen falt dette stressmomentet bort, forteller Bjørkhaug.

Hun opplevde et «nytt liv» når det gjaldt bruken av orgelet etter restaureringen.

– Steinmeyerorgelet er jo det mest høyteknologiske man kan betjene på et orgel. Ikke minst er klangen så mye bedre, peker Bjørkhaug på.

Som en femåring på julaften

Magne Harry Draagen ble innsatt som domkantor like før restaureringen var ferdig. Natten før sin egen innsettelse, mens orgelbyggerne fikk seg noen timers søvn, kunne han for første gang øve på det nyrestaurerte orgelet.

– Jeg opplevde en barnlig glede, som om det var julaften og jeg var fem år, smiler Draagen.

Deretter fulgte mange netter med øving.

– Det er et svært instrument som det tar lang tid å bli kjent med. Ennå er det ting å utforske, forteller Draagen. Noe av det han synes er mest fascinerende med Steinmeyerorgelet er at han som organist kan gjenskape musikkstykker så nærme det komponisten har sett for seg.

– En organist må alltid prøve å realisere det komponisten har sett for seg. På gamle, små orgel må man som organist gjerne gjøre mange kompromiss, fordi man ikke har de «instrumentene» komponisten har skrevet inn. Det kan sammenlignes med at en dirigent må bruke klarinetter i stedet for fløyter, fordi han ikke har nok fløyter tilgjengelig. På Steinmeyerorgelet kan vi bringe «stemmene» så nærme det komponisten har ønsket. Orgelet er såpass stort at at vi kan realisere store deler av orgellitteraturen, peker Draagen på.

Tett på publikum

Med restaureringen ble spillepulten flyttet ned på gulvet. Med det kommer organisten tett på publikum.

– At publikum kan se oss, har nok også vært med på å øke interessen for orgelkonsertene, mener Bjørkhaug.

Samtidig har samspillet mellom organisten og andre aktører blitt enklere.

– Før måtte for eksempel organisten på galleriet sitte med et speil slik at hun så dirigenten. Nå slipper vi det, og det er mye enklere å følge dirigenten, smiler Bjørkhaug.

Med spillepult på gulvet, opplever også organistene at folk henvender seg direkte til dem.

– Ja, det viser en genuin interesse for det vi driver med. Det er ikke mange orgel i Europa med spillepult på gulvet, men enkelte ganger må vi understreke at vi faktisk jobber, forteller Bjørkhaug.

(Foto: Frank Foss)

Som et symfoniorkester

Også Karen Haugom Larsen startet som domkantor og dirigent for flere av korene i Nidarosdomen.

– Å ha Steinmeyerorgelet er som å ha et helt symfoniorkester å spille med. Organisten kan velge hvilket instrument som skal spille, slik at det klinger bra sammen med koret. Magne og Petra har gjort et kjempearbeid for å lære orgelet å kjenne. Det nyter jeg som dirigent godt av, understreker Haugom Olsen.

Etter restaureringen av Steinmeyerorgelet for fem år siden, har Nidarosdomen sammen med Nidarosdomens restaureringsarbeider og Den kulturelle skolesekken etablert «Orgelklang». Der har 10.000 sjetteklassinger vært innom Nidarosdomen og lært om Steinmeyerorgelet.

Les mer om Orgelklang her

For øvrig var konsertserien «I begynnelsen var Orgelet» startet før restaureringen. Både Bjørkhaug og Draagen mener at restaureringen gjorde at populariteten har vedvart.

– Fem år med nytt Steinmeyerorgel er gått. Hva med fremtiden?

– Å forvalte et sånt orgel, innebærer et stort ansvar, både nasjonalt og internasjonalt. De første årene har vi arbeidet for å øke forståelsen og interessen for orgelmusikk, få folk flest i byen til å verdsette det. Steinmeyerorgelet skal ikke bare være for «orgelnerder». Jeg opplever at vi har lykkes med det. Vi skal fortsette med det. Samtidig er det en enorm interesse utenfor landets grenser for å få spille på Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen, peker Draagen på.

Av: Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider, Nidaros domkirke og Vår Frue menighet