På veien opp til Trondheim tok han seg blant annet et forfriskende bad i et fjellvann.

– Temperaturen var ikke så verst, smiler Espen Melbø.

Han er førstemann ut i Sommerens orgelserie som starter 1. juli.

På Steinmeyerorgelet kan organisten spille inn det han øver på, for så vandre rundt i Nidarosdomen og høre på hvordan det ble. Her lytter Espen Melbø til sin egen innspilling.

Melbø er til daglig domkantor i Tønsberg domkirke, men har i store deler av livet bodd utenlands og spilt i store kirker med store orgler. Men, ikke på noe så svært og teknologisk som Steinmeyerorgelet.

– Jeg har spilt på et av de største i Hamburg, men heller ikke det kan sammenlignes med dette, sier Melbø.

– Å slippe til her, er veldig gøy, sier Melbø.

– Som en stor skog

Han beskriver Steinmeyerorgelet som en stor skog der han orientere seg for å komme frem.

– Teknologien er jo topp moderne, mulighetene for kombinasjoner er uendelige, peker han på.

Da nidarosdomen.no møter Melbø øver han til konserten inne i Nidarosdomen.

– Tiden flyr her inne, det er så mange løsninger å velge for hvordan du skal spille et stykke, men til slutt må du jo bestemme deg for hvordan det ender, smiler Melbø.

– Helt uten sidestykke

Han synes det er helt spesielt å komme til orgelbyen Trondheim.

– Ja, den er jo helt uten sidestykke. Bare her inne i Nidarosdomen har dere jo i tillegg til Steinmeyerorgelet, også Wagnerorgelet. Og noen kvartaler lenger nede er det jo også et flott orgel i Vår Frue kirke. Jeg har så vidt vært inne der og sett også, sier Melbø.

Espen Melbø ble født i Gausdal ved Lillehammer. Han forteller om en oppvekst fylt av musikk, der han tidlig ble fascinert av orgel.

– Som for så mange andre var det klangverdenen i Bachs musikk jeg først og fremst falt for, forteller Melbø.

– Et helt orkester

At orgel er det største instrumentet en musiker kan spille alene, var også med på å avgjøre yrkesvalget som organist.

– Orgelet er et fullkomment instrument, du har et helt orkester under dine hender og føtter. Du er heller ikke avhengig av andre for å spille på det, smiler Melbø.

Orgelspillingen ble også hans nøkkel ut i verden. Etter musikklinja på Gjøvik og kirkemusikkstudier i Oslo og København, havnet han i Leipzig i Tyskland hvor han ble som organist i ti år. I Tyskland fordypet han seg i rollen som konsertorganist, og har blant annet gjennomført studiene «Konserteksamen» og «Mesterklasse», som begge har en høy stjerne i musikkverdenen.

– Hva opplever du når du setter deg på orgelkrakken?

– I idretten snakker for eksempel løperne om å være i en «flow». Jeg kan kjenne meg igjen i det når jeg spiller. Da opplever jeg en slags mediativ tilstand. En forberedelse til en konsert kan ta opptil 20 timer, men det oppleves ikke som så mye. Timene bare flyr av sted uten at jeg merker det. Jeg får sjelero av å sitte på orgelkrakken og øve. Og akkurat nå, her i Nidarosdomen, er det bare en glede å bli kjent med dette instrumentet.

Vant til å være alene i kirka

Helt spesielt synes han det er å kunne øve, og spille inn det han øver, for så å reise seg fra orgelkrakken, spille det av og gå rundt i Nidarosdomen og høre på det.

Å sitte flere timer alene i Nidarosdomen i sene kveldstimer, gjør ham heller ikke noe.

– Nei, jeg har vært alene i så mange netter i så mange kirkebygg, at det er jeg vant til, smiler Melbø.

Nå gleder han seg til å spille for publikum i Nidarosdomen. Han vil by på både det melankolske og det muntre, fra det svakeste svake til det sterkeste sterke.

– Jeg avslutter med det muntre. Ja, jeg tror faktisk at publikum vil kunne dra på smilebåndet av den. De vil nok gå ut av Nidarosdomen med godt humør, sier Espen Melbø.

Av: Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider, Nidaros domkirke og Vår Frue menighet