Her var hun på telttur med mannen og de tre sønnene på fire, fem og sju år. Hun sover vanligvis dårlig i telt, men denne natten ble det enda vanskeligere å sove. En drøm hadde gått i oppfyllelse.

– Ja, jeg hadde ikke turt å håpe på at jeg skulle få den. Å bli domkantor i Nidarosdomen er stort, spennende og det blir så gøy!

Kjenner gudstjenestelivet

Som sanger både i Nidarosdomens oratoriekor og Nidarosdomens domkor, kjenner Sjöberg gudstjenestelivet i Domen godt. Hun har også vikariert som korleder og organist i nasjonalhelligdommen.

– Veldig mange har en relasjon til Nidarosdomen og føler at det er deres kirke, noe jeg er veldig bevisst på. Sånn er det for meg også. Jeg kjenner meg hjemme her, sier Sjöberg.

At det er nasjonalhelligdommen forsterker ifølge Sjöberg at det nettopp er alles rom.

– Får en ro

– Jeg får en ro når jeg kommer inn i et så vakkert rom. Jeg blir gjerne stille, i respekt for det vakre jeg opplever, sier hun.

Men, de første frøene på veien til å bli kirkemusiker ble sådd i konfirmasjonstiden hjemme i den svenske bygda Gagnef i Dalarna.

– Da begynte jeg å gå til gudstjenester i den lokale kirken.

Her kom hun også senere til å øve mye på orgelet.

Hun var 18 år da hun spilte orgel for første gang. Fra hun var fire år og frem til da var fiolin hennes hovedinstrument. Det siste året på videregående gikk hun på Musikkonservatoriet i Falun, en skole som driver yrkesrettet utdanning innenfor klassisk musikk på et høyt nivå.

Da hun begynte ved konservatoriet oppdaget hun at fiolin ikke var hennes favorittinstrument. En god venn av henne, og flere andre ved skolen spilte orgel, noe som inspirerte. Hun prøvde, og kjente på en glede som hun ville ha mer av.

Fiolin var ikke så gøy

– Jeg hadde spilt fiolin så lenge at jeg bare fortsatte med det, men det var ikke der mitt hjerte lå. Å øve flere timer i uken var ikke gøy lenger, forteller hun.

Fiolinlæreren var forståelsesfull.

– Da kunne jeg bare spille mer piano og orgel, så tok vi enklere stykker på fiolin, smiler Sjöberg.

Da var det gjort! Etter videregående tok hun fagutdanning som kirkemusiker ved en folkehøgskole i Sverige, en allroundutdanning med både orgel, piano, kor, sang og musikkteori.

– Med det kunne jeg jobbe i mindre menigheter. I Sverige er kantor kortere utdanning enn organist. Organistutdanningen er på universitetsnivå, forklarer Sjöberg.

Formidle tro gjennom musikk

Veien gikk derfra videre til Musikkhøgskolen i Stockholm. Etter er år flyttet hun over til Piteå.

– Der kunne jeg øve døgnet rundt!

– Men, det er klart at det gikk litt tid til det sosiale studentmiljøet også, legger hun til.

Det var på folkehøgskolen at hun fant ut at det var kirkemusiker hun ville være.

– I Sverige står kirken for det største kormiljøet. Stort sett alle organister har kor, gjerne to, tre som sine arbeidsoppgaver. På folkehøgskolen oppdaget jeg at jeg likte å formidle tro gjennom musikk. I det hele tatt å gjøre kirken til et godt sted å være, sier Sjöberg.

For henne er det også en grunnleggende tanke at det er fint for folk å komme inn i kirken via musikken, og med det oppdage hva som finnes der.

Hun kommer ikke fra en religiøs familie, og var ikke vant med å gå i kirken, bortsett fra av og til på konserter. Hennes egen tro vokste frem under konfirmasjonstiden. Hun likte gudstjenester.

– Liturgien følger et mønster arbeidet frem gjennom mange år, og det fungerer bra. En gudstjeneste er noe veldig velgjennomtenkt, alle momentene har sin plass og betydning. At jeg får synge salmer forsterker den gode opplevelsen, sier Sjöberg.

Løfte salmene

Som kirkemusiker opplever hun å ha et stort ansvar for at folk ikke skal føle seg fremmed for salmene som synges. Hun tenker spesielt på barn og unge.

– Det arbeidet gjøres jo også først og fremst gjennom kor, og i konfirmanttiden, peker hun på.

Hun er opptatt av å lage møtesteder for folk der de presenteres for salmer.

– Selv om folk ikke kan mange salmer, kan de noen. Jeg tror vi må møte folk der de er, sørge for at de får synge det de kan, samtidig som de lærer seg noe nytt, mener Sjöberg.

Når hun spiller til gudstjeneste, der hennes oppgave er å spille til salmer og liturgisk musikk, har hun også dette i bakhodet.

– Da kan jeg forsøke å løfte frem spesifikke ord i salmene, få frem en stemning for å gjøre det tydeligere, for eksempel ved at versene er forskjellige. Jeg forsøker å oppnå at det skal være spennende å lytte til når jeg spiller, sier hun.

– Hvordan vil folk merke at Brita har kommet til Nidarosdomen?

– De som går på gudstjeneste her er jo vant til musikere på et veldig høyt nivå, som allerede gjør det jeg snakker om. Min aller viktigste oppgave er å lede sangen i gudstjenestene. Min ambisjon er at det skal være lett å synge med. Det håper jeg folk vil oppleve, at det er fint å synge. Så er det fint å høre folk synge, det gir energi til spillingen, sier Sjöberg.

Det guddommelige nærværet

For henne er troen en følelse av et alltid tilstedeværende guddommelig nærvær. I Nidarosdomen blir det enda tydeligere for henne.

– Nidarosdomen er jo bygd for at du skal tenke på Gud, da blir jo nærværet tydeligere. Her ser du ser bilder og hører toner, du føler at du er en del av noe som er større enn deg selv, peker hun på.

Ute i naturen, og i relasjoner til andre mennesker, kan hun også oppleve dette.

Når hun blir spurt om hva som motiverte henne til å søke jobben, er svaret kombinasjonen av det levende gudstjenestelivet, instrumentene, kollegiet og kormiljøet. Hun gleder seg til gudstjenester med mye folk, slik det gjerne er i Nidarosdomen.

– Så er det selvsagt orglene. For oss organister er det avgjørende!

– Hvordan vil du beskrive forskjellen på et «vanlig» orgel og Nidarosdomens orgler?

– Da kan du se for deg forskjellen på en iPhone 13 og Nokia 7210. Det er lenge siden jeg har spilt på så bra instrument som de i Nidarosdomen. Når jeg tidligere har spilt i Nidarosdomen, har jeg alltid tenkt at det ville være gøy å spille mer her, så det bli veldig flott!

Hun er glad for at ekspertisen hun har innen solistisk orgelspill nå endelig er etterspurt. Hun har allerede låst seg inn i Nidarosdomen noen søndagskvelder for å øve.

– Her skjer det jo så mye, jeg må øve mye mer enn jeg har gjort tidligere!

Gleder seg til gudstjenestelivet

Hun tror kanskje ikke folk helt fatter at man gjerne øver i ti timer på et musikkstykke som tar fem minutter å spille.

Hun gleder seg aller mest til gudstjenestelivet.

– Men også til alt!

Gedigen blomsterbukett

Drømmen om å bli domkantor i Nidarosdomen har vært der lenge.

– Ja, men forrige gang det var ledig stilling søkte jeg ikke. Jeg følte vel at det var litt for stort. Nå er jeg klar! Som musiker føler jeg at jeg blir bedre og bedre. Erfaringene i livet gjør deg tryggere, da også som musiker.

– Hva sa mannen din den dagen der oppe på fjellet?

– Vi gikk bare rundt og så på hverandre der oppe på fjellet, kunne ikke tro at det er sant. Da vi kom hjem, fikk jeg den største blomsterbuketten jeg noensinne har sett.

Brita Sjöberg starter i stillingen som domkantor i Nidarosdomen senest 1. oktober.