Hun er Oskar-vinnende britisk komponist og Grammy-vinnende musiker Hun har også vunnet prestisjetunge BRIT Awards. Hun har blant annet laget musikken til BBC-serien «Poldark» og orkestermusikken til «Mamma Mia 2». Hun har arbeidet med store pop-artister som A-ha, Elton John, Paul McCartney, Annie Lennox, Rod Stewart og Sting.

– Jeg har aldri vært i Norge før. Enn å få komme til verdensberømte Nidarosdomen, sier Anne Dudley.

Hjemme liker hun seg best sammen med kyllingene og sauene sine, mens hun steller frukttrærne i hagen.

Nå har hun skrevet musikken til jubileumskonserten «One Touch of Nature» for Nidarosdomens jentekor. Konserten går av stabelen i Nidarosdomen søndag 23. oktober kl. 20.00. Foruten jentekoret medvirker Trondheimssolistene, Frida Karla Skotte (sopran), Frøydis Fegran Kopperud (alt) og Eva Holm Foosnæs (piano).

To budskap går gjennom hele verket, menneskets etter hvert manglende kontakt med naturen og dens fantastiske evne til å fornye seg selv.

– Rommets akustikk kommer til å være perfekt for musikken, det kommer til å bli vakkert, smiler Anne Dudley.

I «One Touch of Nature», har hun hentet tekster fra ulike kilder innen temaet «rewilding», å føre naturen tilbake til sin opprinnelige ville tilstand. Tittelen er hentet fra Shakespeare, mens det for øvrig er tekster fra flere, blant annet fra Salomos høysang i Bibelen.

– Stykket handler om vår forbindelse med naturen. For meg betyr dette at vi alle er en del av naturens verden, plantelivet, dyrelivet, alle deler vi det. Temaet reflekterer over hvor mye vi har mistet i vår kontakt med naturen, og at vi kanskje med det også har delvis har mistet kontakten med sjelen vår. Denne kontakten må vi gjenopprette. Gir du naturen en sjanse, har den unik evne til å fornye seg selv, selv om den ser ut til å ligge i ruiner, sier Dudley.

– Kan musikk gjøre en forskjell for naturen?

– Den kan kanskje gjøre folk enda mer oppmerksomme, få dem til å tenke mer over disse utfordringene. Jeg håper det. Samtidig ønsker jeg at både koret og publikum skal nyte musikken. Dette er ikke en protestsang, den prøver ikke å forandre verden, smiler Dudley.

– Har du hatt sangernes alder i minne når du har skrevet stykket?

– Ja, det er hovedårsaken til at jeg valgte dette temaet. Jentene i koret er jo i alderen 12 til 18 år, de er fremtiden. De unge i dag blir nødt til å ta hånd om klimautfordringene. Vår generasjon har kanskje vært for bekymringsløs med tanke på hva som skjer med naturen, og har nok en del skyld i at det har blitt som det har blitt, sier Dudley.

– Har du sunget i kor selv?

– Nei, ikke siden jeg gikk på skolen. Jeg er ingen god sanger. Jeg har ingen stemme! Noen har fått dette i gave, men der er jeg ganske «fattig». Jeg elsker å arbeide med kor og mennesker som er gode til å synge, det er magisk for meg!

Før hun kom til Trondheim har hun aldri hørt Nidarosdomens jentekor synge live, kun sett og hørt dem på nettet.

– De lyder så vakkert.

Selv lever hun og ektefellen Roger Dudely på landsbygda. Hun er veldig glad for at de tok steget og flyttet fra London for noen år siden.

– Der har jeg kontakt med naturen. Her har jeg kort vei til skogen, hvor jeg går turer, noe som er godt for alles velvære!

Anne Dudley er hovedsakelig filmkomponist, og en av de mest etterspurte i England i dag. I 1997 vant hun Oscar for musikken til filmen «Full Monty».

– Forskjellen mellom å skrive musikk for konsert og film, er at i film gir bildene, det visuelle, deg strukturen, eller formen for musikken. Du må studere hvert enkelt bilde i sekvenser på kanskje ett minutt i gangen, og musikken må gjøre de riktige tingene i hver scene for å understreke dramaet, den må følge klimaks og forandre modus for ulike øyeblikk. Når du arbeider med film er det mye mer samarbeid mellom flere, og som komponist er jeg en part i det å skape filmen. Strukturen, eller formen på musikken er mer forutbestemt sammenlignet med det å lage musikk for kor eller orkester. Da står du som komponist friere.

– Fint å gjøre begge deler

I 2017 mottok hun den prestisjetunge PRS-prisen

– Hva liker du best?

– Fint å gjøre begge deler, men jeg gjør mest filmusikk. I film ligger jo musikken mer i bakgrunnen, i konserter spiller den jo hovedrollen!

– Du har skrevet popmusikk, og film-musikk. Nå skriver du for Nidarosdomens jentekor. Handler alt om kjærligheten til musikken?

– Ja, jeg er veldig lykkelig for at jeg har fått gjort så mye forskjellig innen musikk. Ennå er det så mye musikk å oppdage.

– Hun elsker musikk mer enn meg, skyter ektefellen Roger Dudley leende inn.

– Det er kanskje ikke helt sant, smiler hun tilbake.

– Kim Arnesen, prosjektkoordinator for Nidarosdomens jentekor, fortalte at du umiddelbart sa ja til å skrive musikk for jentekoret. Hvorfor?

– Den historien er litt morsom! Jeg har en agent, og hadde nettopp sagt til ham at jeg hadde lyst til å gjøre noe klassisk, en ballett for eksempel. Neste dag ringte han meg og sa: Jeg kan ikke gi deg en ballett, men jeg har nettopp hørt fra Nidarosdomens jentekor om du vil skrive et stykke for dem og orkesteret. Og jeg tenkte, dette er to av mine favoritt-ting, jentekor og orkester. Jeg kom i kontakt med Anita og Kim, de var veldig hyggelige og sa at jeg kunne skrive om hva jeg ville. Det er et og et halvt år siden. Jeg kunne bruke god tid. De ønsket meg velkommen til Trondheim. Det er jo fantastisk, jeg skriver et stykke for jentekoret, og får komme til en plass jeg aldri har vært før. Perfekt! Jeg kan ikke tro at jeg nå er her!

Valentines-blomster fra A-ha

Før hun kom til Trondheim hadde hun bare hørt en elektronisk demo av at jenterkoret sang «One Touch of Nature», og veldig spent på hva jentene har fått til, hvordan det høres ut live.

– Denne måte å arbeide på, er jo ganske uvanlig for meg og også derfor spesielt interessant. I England er jeg tett på de jeg jobber med. Nå har jeg «overlatt» det til Kim, Anita og jentene. Jeg er nervøs, spent, jeg kan ikke vente med å høre det, sier hun.

Anne Dudely har gjennom hele sin karriere arbeidet i krysningen mellom klassisk og pop. På 80-tallet jobbet Dudley med mange pop-grupper, både som keyboardist og arrangør, blant annet norske «A-ha».

– De var i London og spurte om jeg kunne lage arrangement (bearbeidelse av et musikkstykke for andre instrumenter eller stemmer enn det i originalmanuskriptet, red.anm) for «Hunting high and love». De var jo veldig suksessfulle på den tiden med «Take on me», så det var veldig gledelig å gjøre det. Vi spilte det inn på valentinsdagen, og de var veldig søte og sendte meg blomster neste dag!

– Hva gjør du når du ikke arbeider med musikk?

– Jeg har mange interesserer. Jeg spiller tennis, trener, arbeider i hagen, dyrker grønnsaker og frukt. Vi har plantet en frukthage ved huset vårt, epler, pærer, kirsebær. Hjemme har vi også noen kyllinger og sauer. Jeg er gjerne utendørs, får ting til å gro, steller dyrene. Det jorder meg. Musikk er en del av livet, men tiden hjemme i hagen, eller i skogen, er en like verdifull del av livet, sier Dudley.

Under konserten i Nidarosdomen får også publikum høre Dudely selv spille sitt nye instrumentalverk «Crossing the Bar»

– Kim var veldig snill og sa at de ønsket å spille et av de andre stykkene mine, om jeg hadde noe som kunne passe. Tidligere i år jeg ga ut et album med instrumentell musikk, basert på at jeg spiller piano. Jeg har ikke spilt dette live før, og gleder meg til å spille det sammen med Trondheimsolistene, et veldig bra orkester. Dette blir en verdenspremiere!