Noen dager før 17. mai ankom fanen Waisenhuset og dirigent Anita Breviks kontor, og verken hun eller Krogstad kunne vært mer fornøyd. Strålende stolt er også korjentene Inga Altreuther og Amalie Victoria Trosterud Krogstad, datteren til designeren, som kom for å se fanen da den ble pakket ut fra esken.

To års forberedelser og arbeid ligger bak. Krogstad er arkitekt, og har tatt utgangspunkt i rosevinduet etter ide fra korjentene selv. Etter en god del frem og tilbake landet hun og korets styre for et år siden på at steinformasjonen i vinduet, som du ser når du står på Vestfrontplassen, skulle broderes i gull på grønn bunn.

– Vi hadde akkurat igjen så mye restestoff igjen fra korkappene at det holdt akkurat til fanen, smiler Krogstad.

Kvalitet har vært viktig for henne i prosessen.

– Jeg ønsker at fanen gjenspeiler jentekorets høye kunstneriske nivå. Både Anita og jentene legger ned et enormt arbeid for å holde det kvalitetsnivået de gjør. Da skal de også ha en fane som står til dette, understreker Krogstad.

I regi av Flaggfabrikken er fanen brodert av utenlandske spesialister på broderi. Hun var veldig spent da hun forrige uke skulle få se den ferdige fanen.

– Jeg hadde så høy puls, spent på om de hadde klart å tolke det jeg hadde beskrevet for dem. Jeg sendte jo av gårde en digital fil med strektegninger av det som skulle broderes, samt bilder og beskrivelser på hvordan jeg ville ha det, forteller Krogstad.

Hun var spesielt spent på om de ville tolke den «flate» tegningen hun sendte fra seg, slik at det ble det elegante uttrykket hun ville det skulle være.

– Men, det synes jeg de skulle fått til altså. De har også tatt seg friheten til å brodere på litt mer, og jeg synes det ble superfint, smiler Krogstad.

Som arkitekt ligger design hennes hjerte nært. Samtidig kunne hun bruke dataprogrammer hun var kjent med for å designe fanen.

Da det ble besluttet å gå for broderi, betød det en atskillig større arbeidsmengde.

– Ja, jeg ville at dette skulle være skikkelig gjennomarbeidet. Etter noen vurderinger, bestemte jeg meg for å bruke steinarbeidet i rosevinduet som utgangspunkt. Det er så visuell, og består av flere lag med glasset bak. Det var veldig spennende å arbeide med.

Før de landet på steinarbeidet som vises utenfor kirken, vurderte de å ta utgangspunkt i rosevinduets glassmalerier.

– Glassmaleriet er så komplekst at det lar seg ikke gjengi på en skikkelig måte. Å tegne opp det digitalt ville tatt veldig lang tid. Man kan heller ikke garantere at fargegjengivelsen ville blitt korrekt i et broderi.

Hun tenkte også på en abstrakt tolkning før hun landet på steinformasjonen. Hun synes det har vært interessant å jobbe med estetikken og formen i den.

– Ser man nøye på den, består den av flere lag, peker Krogstad på.

Som arkitekt har hun studert Nidarosdomen som bygg både inni og på tegninger.

– Ja, jeg har vært inne i de fleste kriker og kroker i Domen. Jeg har også studert tegningene av rosevinduet, forteller hun.

– Den er litt mer staselig den der ja, smiler Anita Brevik. Hun har hentet opp «fanen» de har gått i borgertoget med de siste årene – et plakatfoto av jentekoret festet til to trelister.

– Å få en stor fin fane, det var på tide, sier Inga Altreuther. Hun har vært med i jentekoret i fem år.

– Den er veldig fin, og til stor forskjell fra den gamle. Jeg vil føle meg stolt når jeg går i toget bak en slik fane, smiler hun.

Hun visste ikke før hun fikk se den at stoffet var fra det de hadde til overs fra når kappene ble sydd.

– Med en gang jeg så fargen, tenkte jeg å, der er korkappa mi. Fargen føles riktig. Det er våre farger, grønt og gull.

Bak på fanen står jentekorets motto: Tydelig, stolt, modig, nær.

– Det får vi høre før hver konsert. Mottoet er viktig for oss, det betyr at vi vil synge ut budskapet vårt for publikum føler det slik vi følte det første gang vi leste teksten. At vi får frem hvor viktig det er å være sammen, at vi er tydelig på det vi mener, at vi er stolt over det vi gjør, at vi er modig og tør å si hva vi mener. Og samtidig at vi beholder nærheten til hverandre og de vi synger for.

Også designerens datter Amalie Victoria Trosterud Krogstad synes fanen har blitt veldig fin. Hun har også vært med i jentekoret i fem år.

– Ja, den er veldig flott med rosevinduet som symboliserer kirka vi synger i, sier hun.

– Rosevinduet er gjenkjennbart. Når folk ser det, tenker de Nidarosdomen, sier Anita.

– Det er jo det første du ser når du kommer inn i kirka i tverrskipet. Da ser du det store rosevinduet, peker Inga på.

Hver gang hun kommer inn i Nidarosdomen stopper hun opp og ser på det og tenker oj, det er fint.

– Slik har jeg det fortsatt etter 30 år med koret. Fortsatt er det slik når jeg låser meg inn, og ser rosevinduet, så tenker jeg wow, dette er jobben min. Tenk at dette er korets hjemmearena. Jentene føler seg også hjemme der, at de hører til der. Det uttrykker også folk mange år etter de slutter i koret. Om ting kunne være vanskelig utenfor, var det godt å komme inn i kirka. Der følte de seg hjemme, hegnet om.

– For mange som ser det i toget vil det kanskje bare være et fint mønster. For de som kjenner det igjen og det betyr noe for, ville det være et fint tegn, sier Inga.

I 30 år har altså jentekoret vært uten fane.

– Hver gang det har nærmet seg 17. mai, så har vi tenkt at vi skulle jo hatt ny fane. Jeg er stolt! Se på dybden i syingen, og gulltrådene helt innerst.

Olavskorset pryder toppen på fanen, Den norske kirkes logo, som alle korene i Nidarosdomen har på sine kapper. – Korset symboliserer at vi er et av kirka sine kor, og en tilhørighet der. Det handler om identitet. Vi er en del av kirka sin aktivitet, vi hører til her.