– At Waisenhuset gjenoppstår i sin fulle prakt, er et løft for hele byen

Historiker og antikvar Roy Inge Håpnes ved Byantikvaren gleder seg til at den arkitektoniske perlen fra 1700-tallet står frem i ny prakt.

Forbipasserende har siden høsten 2023 sett stillaser reise seg, først foran og på taket, så på veggen som vender mot Prinsen kino. Den etterlengtede rehabiliteringen av huset er kommet godt i gang.

I mange år har det stått på «ønskelisten» til Menighetsrådet i Nidaros domkirkes sokn, som eier det ærverdige huset. Etter at menighetsrådet solgte flere eiendommer, ble det frigjort midler til endelig å sette i gang arbeidet.

Hurra, endelig i gang

– Dette er moro, det er kjempehyggelig å være i gang! Ingen har vært i tvil om behovet for rehabiliteringen. Malingen har flasset av, vannet har fosset inn, beskriver Torhild Hovdenak, leder av Waisenhusets eiendomsutvalg. Hun leder arbeidet sammen med Albert Solberg og daglig leder Gunn Karlsaune i Nidaros domkirkes sokn.

Hovdenak tror mange er opptatt av Waisenhuset og hva som skjer med det. Hun er sikker på at mange vil få glede av det når det står ferdig. Målet er at Waisenhuset skal stå frem i ny prakt både utvending og innvendig innen 2030.

Hovdenak tror mange er opptatt av Waisenhuset og hva som skjer med det. Hun er sikker på at mange vil få glede av det når det står ferdig. Målet er at Waisenhuset skal stå frem i ny prakt både utvending og innvendig innen 2030.

– Dette kommer til å være en aktiv byggeplass i lang tid, peker Hovdenak på.

– Se mot en praktbygning

Når alt arbeidet er ferdig, er ikke Hovednak i tvil om resultatet:

– Huset blir et smykke. Fra Vestfronten vil du få en utsikt mot en praktbygning med en staselig hage!

Selv om det er mange timer som går med, synes Solberg det er et veldig inspirerende prosjekt å være involvert i. Nå arbeides det videre med å få på plass en økonomisk modell for å realisere den innvendige rehabiliteringen.

At Byantikvaren omtaler det som et løft for hele byen, tar de med seg som en stor inspirasjon i det videre arbeidet.

Byantikvaren i Trondheim har ifølge Håpnes et ekstra bankende hjerte for Waisenhuset, og følger det utvendige arbeidet med Waisenhuset tett.

– Bygningen er jo fra Trondheims gullalder på 1700-tallet. Da ble det bygd flere flotte paléer og lystgårder i byen vår. Andre eksempler på det er Hornemannsgården og Stiftsgården. Waisenhuset har vært et barnehjem og forteller en annen historie enn de andre, sier Håpnes.

Vi møter ham på en av befaringene undervis i arbeidet med veggen som vender ut mot Prinsens gate. På toppen av stillaset beundrer han både utsikten og den nymalte veggen.

– Å se Nidarosomen herfra er magisk, smiler Håpnes.

Selv om den spesielle bygningen er godt bevart, trenger den ifølge Håpnes mye kjærlighet.

Han gleder seg til å se hele fasaden få seg et løft.

– At Waisenhuset gjenoppstår i sin fulle prakt, er veldig bra for byen. Det har en rikt utsmykket fasade, understreker han.

– Det er godt håndverk

Sist huset ble malt var i 1997. Nå er det malt på nytt, og det av en av de samme malerne som gjorde jobben sist!

For maler Martin Tømmerås ved Malermester Sture Brækstad er dette jobboppdraget helt spesielt. For 27 år siden var han også med å male huset, for samme firma. Han var spent på malingen etter så mange år.

– Den hadde holdt seg overraskende godt, smiler Tømmerås.

Han har interesse for bygg og arkitektur, og synes det er spesielt å jobbe med gamle hus.

– Det er godt håndverk, sier Tømmerås om huset som ble satt opp på 1700-tallet.

Å male et gammelt bygg innebærer ifølge den erfarne maleren å ta enda mer hensyn til treverket.

– Vi må være ekstra forsiktig når vi skraper. Skraper vi for mye vil det danne seg furer. Malingen vil da legge seg i disse furene. Om vinteren vil det legge seg snø der som tærer på malingen. Jo glatter, jo bedre, sier Tømmerås.

Fargen er den samme som de malte på 80-tallet.

Han har også malt vinduene. De er malt i samme farge som veggen, etter anbefaling fra Byntikvaren.

– Da blir de ikke så prangende, og vinduene tones mer ned. Når de andre fasadene skal males, er det viktig å fremheve detaljene og listverket med andre farger, sier Håpnes.

Både Hovdenak og Solberg har vært med i Menighetsrådet i mange år. Å få være med på å realisere rehabiliteringen av Waisenhuset er stas.

Taket ble ferdig våren 2024. Nå dekker ny takstein taket på den verneverdige bygningen.

Å ha Byantikvaren i ryggen er betryggende.

– Vi har hatt stor nytte av det. Vi har fått mange gode råd og hjelp, blant annet om fargevalg, sier Hovdenak.

Waisenhuset er fra 1740. Huset skal ivaretas sånn som det står, understreker Hovdenak og Solberg.

– Det er tatt skrapeprøver for å se hvordan det har vært tidligere, som Eiendomsutvalget har tatt hensyn til i valg av farger av dører, vinduer, og vegger, forteller Solberg.

Nå er veggen som vender mot Prinsen kino ferdig. Der har også Byantikvaren gitt tillatelse til å sette inn nye vinduer. Her er også deres anbefalinger om å male vinduene i samme farge som veggen fulgt.

– Dermed blir også vinduene litt mer nøytrale, peker Hovdenak på.

Waisenhusets fasader ble delvis bygd om på slutten av 1800-tallet, men det er fremdeles bevart rokokkodetaljer, blant annet i portalen.

Trenger mye kjærlighet

Selv om den spesielle bygningen er godt bevart, trenger den ifølge Håpnes mye kjærlighet.

– At det nå arbeides med å ta vare på det for fremtiden, er veldig bra. Vedlikeholdsetterslepet har vært stort. Spesielt viktig er det at det er lagt nytt tak. Det hinder fukt og vann å komme inn i huset. Bygningen har også fått nye takrenner og nedløp. Tidligere har mye løv lagt seg i takrennene, og vann har runnet inn bak veggen over lang tid, peker Håpnes på.

I nærmere 40 år har det bodd folk i utleieleilighet i Waisenhuset. Denne skal gjøres om til flere kontorer. I dag er det ansatte i Nidaros domkirkes sokn som har kontor her. Når rehabiliteringen er fullført innvendig, vil også ansatt i Kirkebevaringsprogrammet ha kontorplasser her.

Bevare sin sjarm

De synes det er flott at Kirkebevaringsprogrammet velger seg Waisenhuset som kontorlokalitet.

– Det er supert! Jeg tror mange tenker at dette er et gammelt, verdifullt og artig hus. Derfor vil de jo gjerne også at det skal se ordentlig ut, sier Hovdenak.

Hun understreker at rehabiliteringen innvendig er et enormt prosjekt.

– Eiendomsutvalget og Menighetsrådet er tydelig på at Waisenhuset skal bevare sin sjarm, sier Hovdenak.

Håpnes synes det er bra at bygningen er tenkt å ha en mer utadrettet bruk i fremtiden.

– Hagen er jo allerede åpnet mer opp for alle ved arrangementer i Kirkehagen under Olavsfest, sier Håpnes.

En brannvegg

Bakveggen på Waisenhuset, som egentlig er en brannvegg som ikke sto eksponert, er nå ferdigmalt med nye vinduer. Veggen fikk vindusåpninger på 1950-tallet. Nå er det satt inn fem ekstra vinduer for å få dagslys inn i fremtidige kontorlokaler.

– Det er gjort en ordentlig jobb!

At huset nå skal romme flere kontorlokaler, gleder han seg også til å se løsningen på.

– Det kan bli et forbildeprosjekt på hvordan vi kan ha kontorer i slike gamle tømmerhus, sier han.

– Å være med å forbedre et slikt symbolbygg i Trondheim er spennende, sier Ole Morten Lagmannssveen i HRP, som har prosjekt- og byggeledelse.

Entreprenørene som til nå har arbeidet med Waisenhuset kan gamle håndverksprosesser, og gjør det som er formålstjenlig for huset, understreker Lagmannssveen.

Han er positivt overrasket over hvor god standard det over 250 år gamle huset fortsatt har.

– Utfordringene våre har vært å finne materialer av samme kvalitet, og at det håndverksmessig ser likt ut, sier Lagmannssveen.

Vinduene lagd for hånd

De fem nye vinduene er laget for hånd ved Skaara Spesialvinduer, og med gamle håndverksteknikker.

– Glasset er også av den gamle typen, med spill i, forteller han.

Nå gleder også han seg til å ta fatt på resten av bygget. Fortsatt klar for samtidig å fornye og videreføre det opprinnelige.