Mens Marte Kristine og Petter synger i Nidarosdomens oratoriekor, er jentene med i Nidarosdomens jentekor.

Begge korene, samt Nidaros domkor, deltar i Matteuspasjonen, en musikalsk fremstilling av Jesus sin lidelse og død. Historien fra Bibelen, fra Jesus forteller disiplene om at han vil bli korsfestet til marsjen opp mot Golgata, korsfestelse, død og begravelse.

Denne historien skal familien Lindseth være med å formidle, og det sammen med 150 andre sangere, solister i verdensklasse og orkesteret Oslo415 med musikere fra både Norge, England, Nederland, Helles, Spania og Tyskland. I Nidarosdomen 16. og 17. mars kl. 19.00.

I januar 2022 startet Marte Kristine og Petter Lindseth i Nidarosdomens oratoriekor. Tidligere sang de i et annet kor sammen. Da døtrene Eva og Guro først begynte i aspirantkoret til Nidarosdomens jentekor, syntes de det virket hyggelig at også de som foreldre ble med i et av katedralens kor.

– Vi ble under samme tak, smiler Petter.

– Og det er litt av et tak her i Nidarosdomen da!

– Ja, her er det stor takhøyde!

Han har tidligere både sunget i aspirantkoret og voksenkoret til Nidarosdomens guttekor.

– Hvordan er det å være med i Matteuspasjonen?

– Den er jo veldig stor med to orkester, tre kor, samt flotte solister. Verket er mektig! Så er det jo Bach, han skriver jo fantastisk fint, sier Marte Kristine.

I fjor var de også med da Nidarosdomen oratoriekor fremførte Johannespasjonen av Bach. Den forteller også om lidelseshistorien fra Jesus ble tatt til fange og fram til korsfestelsen.

Begge er dramatiske historier, og med tekster som ifølge Marte Kristine kan være krevende å fremføre.

– Matteuspasjonen er en mørk historie frem mot påsken om Jesus som skal dø, forteller hun.

Å formidle det komponisten ønsker, er koristenes oppgaver, peker hun på.

Petter fremhever fellesskapet i det å synge i kor.

– En av mine største opplevelser hadde jeg da vi sang Juleoratoriet av Bach her i Nidarosdomen. Det var fantastisk flott!

Han er bevisst på at de skal formidle historien, ikke bare med stemmen, men også med ansiktet.

– Ja, det skriver jeg inn i notene mine, for eksempel at vi skal vise takknemlighet. Ellers så går jeg ikke så opp i teksten, men at det er sterke saker, det er det!

Hele familien synes at Matteuspasjonen har en utrolig vakker musikk.

– Å lage noe så stort sammen med så mange andre korsangere, solister og orkester, er veldig artig, sier Marte Kristine.

– Og ekstra artig når ungene er med på samme prosjekt, smiler Petter.

– Og hvordan er det for to 12-åringer være med i mektige Matteuspasjonen?

– Når både mamma og pappa er der, oppleves det ekstra trygt. Samtidig er dirigenten her og synger litt med oss, det gjør det også mye tryggere, sier Eva.

De har vært med i jentekoret i 1,5 år.

De er glade for at de som er med i jentekoret får noen flere pauser i den tre timer lange konserten enn mamma og pappa i voksenkoret.

Selv om de ikke kan tysk fra før, synes de det er litt artig å lære å synge det. Å øve inn tekstene krever sitt.

– Men, det må til, smiler Guro.

– Jeg synes det har vært ganske gøy også, legger Eva til.

– Har dere øvd mye hjemme?

– Litt! Men vi øver mest sammen med koret.

De synes det er veldig spesielt å delta sammen med musikere fra hele verden.

– Koret er svært, og det høres for å si det sånn! Men, det er fint, sier Eva.

– Er det en konsert for deres aldersgruppe?

– Ja, for noen, men ikke alle. Noen ville nok hatt med seg telefonen sin ja. 12-åringer er jo også forskjellige, peker Gruo på.

Hele familien har sunget sammen i Nidarosdomen en gang tidligere under gudstjenesten 1. juledag.

– Det var veldig gøy! I tillegg var det praktisk med at alle vi i familien hadde oppmøte 08.30, smiler Marte Kristine.

Hengte opp notene på do

At det er en sangglad familie er det ingen tvil om. De er også kreative på når det skal øves.

Eva og Guro kan avsløre at mamma, i forbindelse med øving til en konsert de alle skulle være med på, hang opp notene på do.

– Hun tenkte sikkert at vi kunne utnytte tida, ler Guro.

– Synges Matteuspasjonen innenfor hjemmets fire vegger også?

– Både vi og jentene har jo lekser og noe vi må øve på hjemme. Noen ganger gir dirigenten beskjed om at vi øve litt ekstra, svarer Marte Kristine.

De har ulike stemmer i korene. Både Guro og mamma Kristin er første sopran, den lyseste kvinnestemmen, mens Eva er andre alt, den dypeste kvinnestemmen og pappa Petter er tenor, den lyseste mannstemmen.

Under konserten skal sopranene og jentekoret synge sammen.

– Det blir gøy, synes Marte Kristine.

Til nå har de ikke snakket så mye sammen om teksten hjemme, men kommer nok ifølge Petter til å gjøre det mer når de nærmer seg konserten.

Det som har størst oppmerksomhet hjemme er hvor artig det er å være med i kor.

– Også jentene synes det er stas å være med i koret, spesielt når det kommer mye folk på konsert som vil høre på dem, smiler Marte Kristine.

Petter synes det er veldig spesielt å være med i et kor tilhørende Nidarosdomen. Ikke minst fordi han har vært det siden han var barn.

– Jeg er veldig bekvem med å være her. Rommet er flott! Ja, det er et privilegium rett og slett, sier han.

Å synge for publikum akkurat i Nidarosdomen synes han er veldig spesielt. Ikke minst på grunn av klangen her.

– Den er helt spesiell!

Han bestreber seg på å være best mulig forberedt.

– Jo mer fri jeg er fra notene jeg er klarer jeg å være med dirigenten, være til stede og formidle noe. Da blir det en ekstra dimensjon, understreker han.

Matteuspasjonen har ifølge Petter ganske «heavy »tekst. Han holder frem det tykke noteheftet.

– Ja, det er over 60 satser i musikkstykket. Det er mye tekst som skal inn, så det er utfordrende.

– Og alt er på tysk. Går det mye tid til å lære all teksten?

– Når du synger i kor kan du lene deg litt på andre. Noen har jo også sunget det før, peker Marte Kristine på.

Før hun begynte i koret hadde hun et veldig høytidelig forhold til Domen. Hun syntes den var veldig mektig og at hun kunne seg liten i det store rommet. Da de skulle gifte seg hadde de anledning til å gifte seg her, men valgte det bort.

– Vi tenkte at vi ville bli små i det store rommet. Men, nå etter at jeg har sunget her mer, har jeg fått et mer hjemmeforhold til det. Selvsagt synes jeg fortsatt det er et staselig og flott rom, men ikke så fremmed. Det er fint å høre til her, det gjør at man ikke kjenner seg liten blant de høye veggene, sier Marte Kristine.

Også jentene våre synes det er stas å være i nasjonalhelligdommen. De er skjønt enige om at å være i Nidarosdomen ikke er som å være i en hvilken som helst kirke.

– Nei, Nidarosdomen er jo svær og så har den så god klang, sier Eva.

– Nidarosdomen er for alle, mener Guro.

– Er Matteuspasjonen noe for alle?

– Ja, jeg mener det. Blant annet inneholder den salmen Alle dine veier og all din hjertesorg alle kan være med å synge på. Samtidig er Matteuspasjonen en velkjent historie. Under Juleoratoriet så jeg noen som jeg i utgangspunktet aldri hadde sett for meg komme på en klassisk konsert i Nidarosdomen. Det var artig, sier Petter.

– Musikalsk er det ikke vanskelig tilgjengelig, og veldig vakkert skrevet av Bach. I tillegg til kor og orkester er det solister. Vekslingen mellom det svære ensemblet og den ene stemmen som bærer gjennom hele rommet er flott, sier Marte Kristine.

Både Marte Kristine, Petter, Eva og Guro mener alle kan få en helt spesiell opplevelse med Matteuspasjonen. De er forberedt til å gi deg en kveld av de sjeldne.

Tekst og foto: Karina Lein, Nidaros domkirkes sokn