– Jeg hadde et mål for turen, og det var å oppleve ham spille i Église de la Sainte-Trinité, Trefoldighetskirken, der han var ansatt, forteller Ericsson.

Det var også nettopp her, i Trefoldighetskirken i Paris at Messiaen utviklet improvisasjonskunsten orgelverkene i Sakramentsboken bærer tydelig preg av.

Den søndagen unge Ericsson besøkte katedralen, spilte Messiaen under tre messer.

– De to første var ikke spesielt interessante. Først på ettermiddagsmessen lot jeg meg berøre. Det var der han «fikk lov» til å improvisere, og for meg var det en åpenbaring, smiler Ericsson 50 år etterpå.

Nattverdens mysterium

I dag er han en av vår tids store kjennere av Messiaens musikk. Lørdag 25. november kl. 18.00 fremfører han «Livre du Saint-Sacrament» - boken om nattverdens sakrament i Nidarosdomen.

Først 20 år etter interrail-turen til Paris, oppstod kontakten mellom dem. Det var i forbindelse med at Ericsson skulle spille inn samtlige av hans verk, oppstod kontakten mellom dem.

– Jeg skrev brev til ham der jeg fortalte om prosjektet. På det fikk jeg ikke noe svar. Men, da jeg sendte ham musikken, responderte ham, smiler Ericsson.

Ericsson besøkte ved flere ganger Messiaens og hans familie i Paris. Et musikalsk vennskap oppstod. Ericssons fascinasjon av Messiaens klanglige verden kom til å være med ham i hele hans karriere.

Sakramentsboken (1984) er Messiaens desidert største verk for orgel. Temaet for verket er nattverdens mysterium, et tema som for Messiaen som person var meget sentralt.

Han var selv katolikk, og feiringen av nattverden er kjernen i alt katolsk liv. En kan si at verket oppsummerer hans livsverk som komponist, både når det gjelder musikalsk stil og musikalske former.

– Musikken er usedvanlig vakker, men som i all god kunst finnes samtidig med det vakre noe «fælt», peker Ericsson på.

– Du kan ikke skildre mørket i Sakramentsboken der Jesus blir korsfestet uten den dypeste resonans, sier Ericsson.

– Du kommer ikke til denne konserten for å bli underholdt. Her handler det blant annet om å være delaktig gjennom å lytte, sier han.

Derfor er han glad for at det i programmet til denne konserten inneholder tekster, skrevet av Anders Ekenberg, som forteller historien om det som skjer.

– Jeg tror det beriker lyttingen, sier Ericsson.

Ikke entertaiment, men intertainment

Ericsson kaller konserten for intertainment i kontrast til entertaiment.

– Intertainment handler om det som skjer inne i oss. Det kan ha styrken til å berike og forandre et menneske. Et slikt verk er «Sakramentsboken». Selv om du ikke har et nært forhold til nattverden, kan du gjennom musikken kjenne en hellighet, mener Ericsson.

Han peker på at nattverden, det siste måltidet, dypest sett er et mysterium.

– Gjennom måltidet Jesus og disiplene deler kvelden før korsfestelsen, gis menneskene et løfte om et fortsatt nærvær med Jesus og Gud. Det er dette Messiaen vil skildre gjennom denne musikken, viser Ericsson til.

Messianen søkte seg ifølge Ericsson til et språk som kunne si noe om Gud.

– Den vanlige rytmen med fire taktarter, en, to, tre, fire, duger ikke til å si noe om Gud, mente Messiaen. Det ledet ham til en annen rytmikk, forteller Ericsson.

Messiaen var først og fremst ornitolog.

– I fuglenes lyder fant han rytmen i musikken sin, sier Ericsson.

Synes han det er spesielt å spille denne musikken, inspirert av fuglene i Det hellige land, akkurat nå med tanke på situasjonen i Midt-Østen?

– Ja, det er klart, selv om innholdet i musikken hever seg over menneskenes tilkortkommenhet. Samtidig kjenner jo også jeg som alle andre en tilkortkommenhet og avmakt med tanke på menneskenes krigføring, sier Ericsson.

Da han selv studerte Messiaens samtlige verk for 35 år siden tok han kontakt med Sveriges ornitoligiske forening. Kunne virkelig en ornitolog høre hvilke lyder Messiaen har tegnet ned i musikken sin? Ericsson spilte av alle melodiene, og ja ornitologen hadde ingen problemer med å høre hvilke fugler som «sang».

I Sakramentsboken «høres» fuglesangen fra Israel, Det hellige land.

– Det var fuglesang som Jesus selv hadde hørt i varmen i Israel. Fuglesangen der er helt særegen og mer kompleks og enn «vår» fuglesang, peker Ericsson på.

Formidler ensomheten

Han nevner blant annet ørkenlerken, og hvordan lyden av henne formidler ensomheten.

– Den og alle andre israelske fugler Messiaen hadde brukt i sin musikk, kjente de svenske ornitologene igjen, forteller Ericsson.

Han omtaler fuglene som «synlige engler». De er så mystiske i det de formidler, synes han. I det hele er han opptatt av den rikdommen vi har rundt oss i naturen, og at også den inspirerer musikkens verden.

– Gå ut i skogen, og få den energien naturen kan gi dere, sier jeg til mine studenter, forteller Ericsson.

Det var til naturen også Messiaen henvendte seg, da han ifølge Ericsson opplevde utfordringer på hvordan han skulle gå videre med musikken.

– Ja, den ble en sterk inspirasjon for ham, og han begynte da å anvende fuglesangen, imitere den i musikken sin, forteller Ericsson.

Da oppstod det noe nytt.

– Ja, du vet fuglene vet ikke hva ritardando (at muskken gradvis skal spilles langsommere, red.anm.) er, eksemplifiserer han.

Som å være forelsket

Han sammenligner opplevelsen av musikken med følelsene vi kjenner når vi er forelsket.

– Fuglesangen ga Messiaen musikalske vinger. Han kunne ta seg litt mer friheter, smiler Ericsson.

Selv om musikken i Sakramentsboken handler om nattverdens mysterium, var Messiaen ifølge Ericsson ikke så interessert i å diskutere teologi.

– Hvis jeg stilte ham et spørsmål, la han hodet på snei og sa at hvis det hjelper deg å tenke sånn så kan det være noe i det. Han ønsket ikke å «mystifisere» musikken sin videre, forteller Ericsson.

Konserten varer i over to timer, og det er krevende å fremføre musikk over så lang tid. Men, han gleder seg stort til kvelden i Nidarosdomen, og håper å se deg der.

– Å spille nattverden er komplekst. Den største utfordringen er mellom «stillestående» partier, for så å utføre ekstremt raske bevegeler, for så å vende tilbake til det «stillestående» igjen, beskriver Hans-Ola Ericsson.

Tekst: Karina Lein, kommunikasjonsrådgiver, Nidaros domkirke