– Ja, det var bra timet. Jeg tror de bare ville si «mamma, her er jeg», smiler Øyvind.

Da Andrea Busch og Øyvind Itoc Kalsveen begynte planleggingen av bryllupet, kom ønsket om ha med seg hundene sine under vielsen raskt opp. Ifølge Øyvind var den opprinnelige planen at de skulle sitte langt bak.

– Men de ble sittende mye lengre frem, ler han.

Septemberdagen strålte da Andrea og Øyvind giftet seg i Nidarosdomen. Venner og familie, inkludert Mochi og Yuki, var samlet i katedralen den store dagen. At de to firbente familiemedlemmene skulle være til stede var etter ønske fra Andrea og Øyvind. Hundene betyr mye for dem, og gleden var stor da de fikk ja til at de fikk være med inn i kirken fra prest Øyvind Heggland.

Spesielt da det til daglig ikke er anledning til å ha med seg hunder inn i Nidarosdomen.

For Heggland var det den første vielsen han har hatt med kjæledyr til stede.

– Fra første gang jeg møtte Andrea og Øyvind forstod jeg hvor mye hundene betyr for dem, hvor viktig de er i livet dere. De spurte om de kunne får være med, og da åpnet vi for det, smiler Heggland.

Begge hundene hadde spesialsydde bryllupsklær. Med det samme farmoren til Andrea, som ofte er barnevakt til de to, fikk vite at de skulle være med, sydde hun festklær begge – med rosa glitterstoff som var tiltenkt brudekjolen. Pyntet i anledning den store dagen, ankom de Nidarosdomen for å være til stede på mamma og pappas store dag!

– Ja, de måtte være høvelig kledd, smiler Øyvind.

– For oss var det veldig koselig å tenke på at de var der i kirka sammen med oss. De er en del av familien og vi ville jo gjerne ha med oss de nærmeste, som de to er.

Da Øyvind fridde, var ikke Andrea i tvil om hvilken kirke hun ønsket å gifte seg i.

– Ja, det var litt artig. Han fridde og da sjekket jeg Nidarosdomen med en gang, men ingenting var tilgjengelig da. Så sjekket jeg dagen etter. Da var det ledig! Da sa jeg til Øyvind at det ble 2. september, ler Andrea.

At valget falt på Nidarosdomen var for dem selvsagt.

– Den er jo Trondheims perle! Å gifte seg her er stas, sier Andrea.

– Om ikke Norges perle! Ja, Oslo er kanskje hovedstaden, men det er Domen som er det største, en bygning som har stått her gjennom alle tider, sier Øyvind.

Han tror blant annet det er et savn etter arkitektur som Nidarosdomens.

– Bygninger blir bare mer og mer flate og firkantede. Før jobbet folk frem slike kunstverk, uten internett og den samme teknologien som vi har å hjelpe oss med i dag, peker Øyvind på.

Som student har han gjerne tatt plass på en av benkene ved Vestfronten, lest og bare sett på bygningen.

– Man blir betatt av den. Vi er heldige som har den her. Selv om været i Trøndelag kan være så som så, så har vi jo truffet blink med Domen, smiler han.

Begge er vokst opp i Trondheim. Nå bor de på Heimdal.

Andrea har også vært inne i Nidarosdomen flere ganger gjennom oppveksten.

– Faren min er historienerd, og tok meg mye med til omvisninger i Nidarosdomen i oppveksten, forteller hun.

Spesielt fascinerende synes hun det var å oppsøke de ulike tårnene og se alle de fine glassmaleriene.

Øyvind hadde en plan om å fri til Andrea i 2020 etter at de hadde vært sammen i to år – i Tokyo i Disneyland akkompagnert av lysshow. Men, det ble det ikke noe av. Det passet seg liksom ikke slik, og så hadde han ikke ordnet med ring.

– Så da var det å dra hjem og planlegge nytt frieri, smiler han.

Fem år etter blir det realisert. Ring ble kjøpt, de reiste til London og han fridde i Queens Park, Dronningparken. Et vann med svømmende svaner var rammen rundt.

– Plutselig da jeg skulle fri var det et lyshull som dalte ned gjennom skydekket, som om at noen sa at nå må du si det!

Svaret ble ja!

– Jeg hadde jo mast litt på forhånd da, smiler Andrea.

– I hodet mitt har jeg vært gift med Andrea siden første dagen jeg traff henne!

At de skulle være kirkelig vielse var de ikke i tvil om. Begge synes det er stas å være i kirka ved viktige hendelser i livet.

– Vi er jo døpt og konfirmert. Dessuten er jeg litt svak for det som er evig, det er noe vakkert med det, sier Øyvind.

– Kirka er jo et holdepunkt i livet. I og med at jeg bor i Trondheim har jo Domen fulgt meg hele livet, og det er jo like stas hver gang jeg går inn, legger han til.

At de fikk tillatelse til å ha med Mochi og Yuki til vielsen i Nidarosdomen, var med på å gjøre dagen komplett.

– Det er jo barna våre, men vi hadde hatt forståelse for om vi hadde fått nei, sier Øyvind.

Desto gladere ble de da de fikk ja!

– De er en del av familien og vi ville jo gjerne ha med oss de nærmeste, som de to er. For oss var det veldig koselig å tenke på at de var der i kirka sammen med oss.

Han hadde lekt med tanken om at de skulle komme med ringene, men fant ut at han ikke skulle utfordre skjebnen.

Andrea hadde Yuki da hun møtte Øyvind.

I 2015 fikk hun diagnosen MS. Da begynte hun å tenke på at det var greit å komme seg mer ut og holde seg i bevegelse, og at en hund kunne vært en fin måte å komme seg ut på.

Familien kjøpet den japanske spisshunden til henne.

– Den passet meg godt. Rasen kan både være med på langturer, men kan også ligge inne og kose seg en hel dag, smiler Andrea.

Å få hund var stas.

– Ikke minst oppdaget jeg mange nye steder i nærområdet. Jeg kommer også lett i kontakt med folk når jeg går med hunden. Det blir jo slik at du vet hva hundene heter, men ikke eiernes navn, ler Andrea.

Da Øyvind møtte Andrea var Yuki valp. Etter hvert ble også han «hundenerd».

– Jeg er veldig glad i ikke-verbal kommunikasjon, hvor vi bare ser på hverandre og forstår hverandre, forteller han.

– Hun aksepterte ham fort, smiler Andrea.

Etter hvert fikk de tak i en hund til. Hundene er blitt deres bestevenner.

– Det blir jo som å ha barn, pelsbarn, smiler Andrea.

– De blir bortskjemte ja, legger hun til.

Livet er utenkelig uten de to storsjarmørene.

– I alle fall mye kjedeligere, sier Andrea.

– Å se for seg et liv uten dem er vanskelig ja, medgir Øyvind.

Øyvind mistet faren sin for et år siden. Han hadde alltid sett for seg at han skulle være til stede i bryllupet hans. Det var med å forsterke ønsket om at de som betyr noe for dem, skulle være til stede under vielsen i Nidarosdomen.

– Da også hundene, sier Øyvind.

Å ha dem med synes de var spesielt.

– Hvis de ikke hadde vært der, er det noe som har manglet, er det nygifte paret ikke i tvil om.

Selvsagt var Mochi og Yuki også med på festen i Heimdalshallen etterpå.

– De hadde en egen hundeseng å ligge i bak oss, men de satt for det meste under stolene våre, forteller Øyvind.

Men, senere på kvelden, da Andrea og Øyvind dro for å tilbringe bryllupsnatten på Britannia, da lå de to trygt og godt hjemme hos farmor.

At de også fikk spilt favorittmusikken sin fra Ringenes Herre av domkantor Petra Bjørkhaug setter de også veldig pris på.

– Veldig fint og koselig, og så ga det oss en majestetisk følelse, opplevde Øyvind.

– Ja, den musikken er jo en del av vår historie, legger Andrea til.

Ute på vestfrontplassen skinte sola og turister klappet for de nygifte.

– Det ble et eventyrbryllup!