Petra Bjørkhaug har hatt et nært forhold til Steinmeyerorgelet siden hun var student på 80-tallet, og har spilt på orgelet både før og etter restaureringen. For henne og de andre organistene i kirka, ble det virkelig et før - da de aldri kjente seg helt trygge på at orgelet ville fungere - og et etter restaureringen.

– Mest av alt skjønte vi at nå begynte en ny tid, og at det ble starten på en ny epoke med orgelkonserter. Og det har det blitt!

Brita Sjöberg startet som domkantor i 2022. En av grunnene til at hun søkte på jobben, var nettopp Steinmeyerorgelet.

– Med sine fantastiske klanger er det gull! Jeg kom til dekket bord med Nidarosdomens tre fantastiske instrumenter. Å ha tilgang til dem er unikt, sier hun.

Den store jubileumsmarkeringen skjer i pinsehelgen 17. – 20. mai. Den engelske organisten Martin Baker, som spilte på åpningskonserten i 2014, kommer tilbake og har konsert lørdag 18. mai. I tillegg vil helgen blant annet by på nyskrevet musikk for orgel, der også flere eksterne aktører deltar.

Flere av byens kulturaktører som leier kirka til konserter, for eksempel Luftforsvarets musikkorps og Studentersamfundets Symfoniorkester, velger i år å bruke Steinmeyerorgelet som en fremtredende del i sine konsertprogram. I tillegg er Sommerens internasjonale orgelserie utvidet fra fire til sju konserter.

Olavsfest, som arrangeres fra 28. juli til 3. august, ønsker også å bidra aktivt inn mot jubileumsåret. I løpet av vinteren vil festivalen annonsere flere konserter i Nidarosdomen der orgelet spiller en hovedrolle.

– Vi kan love verdenskjente organister som vil belyse instrumentets allsidighet, sier Olavsfest-direktør Steinar Larsen.

– Det er naturlig for oss å være med på feiringen av det fantastiske Steinmeyer-orgelet. Spesielt i et år der festivaltemaet vårt er MAKT. Få ting lyder mektigere enn et kirkeorgel, samtidig kan instrumentet stå som et symbol på kirkens makt gjennom tidene, utdyper han.

– I tillegg vil også Kamfest 22. – 29. september ha konserter i Nidarosdomen der orgelet spiller hovedrollen, opplyser Sjöberg.

Startet hver uke med å finne feil

I mange år før restaureringen av Steinmeyerorgelet ble realisert, var saken varm. Da Bjørkhaug for første gang som student kom til Nidarosdomen for å spille, var det klart at orgelet var overmodent for restaurering. Hun opplevde at orgelet levde sitt eget liv, og de måtte ofte tilkalle fagfolk fra orgelbyggerfirmaet Brødrene Torkildsen fra Åsen for å reparere feil som oppstod.

– Jeg startet hver uke med å finne feil, tekniske ting som ikke fungerte. Belastningen var ekstrem. Den gang, som nå, hadde vi store begivenheter som krevde at orgelet fungerte godt, og uten kompetansen fra Brødrene Torkildsen hadde nok ikke orgelet vært spillbart så lenge som det faktisk var, forteller Bjørkhaug.

Arbeidet med restaureringen ble ledet av daværende domkantor Per Fridtjov Bonsaksen i samarbeid med Kirkevergen i Trondheim. En faggruppe ble etablert, og anbudskonkurranse lyst ut. Det sveitsiske orgelbyggerfirmaet Kuhn vant anbudet.

En egen gruppe som skulle arbeide med det økonomiske ble satt ned av Nidaros domkirkes menighetsråd. De fikk med seg kjente aktører fra næringslivet i Trondheim. Det ble startet en innsamlingsaksjon, og solgt orgelpiper til enkeltpersoner. Men, det store løftet kom da Trondheim kommune og domkirkens menighetsråd ga de nødvendige garantiene for å betale kostnadene.

Brita Sjøberg viser til at Steinmeyerorgelet utgjør en wow-faktor i rommet.

– Orgelet tar en såpass stor del av rommet, og er dermed en betydelig del av kirkas utsmykning. I tillegg er det unikt at spillepulten står nede på gulvet, understreker hun.

– Ja, det endret den visuelle opplevelsen av rommet med at vi kommer tett på publikum. Før satt vi jo langt unna dem. Det skaper en helt annen dynamikk. I tillegg er det fint for oss å sitte nærmere dirigenten på konserter, sier Bjørkhaug.

En annen målgruppe er studenter, både som publikum, men også at de av dem som studerer kirkemusikk skal få øve og spille konserter på Steinmeyerorgelet.

– At de skal inspireres av et slikt unikt instrument, ønsker vi å bidra til, understreker Bjørkhaug.

Sjöberg fremhever orgelet som lettspilt, lett å håndtere med et datasystem som er godt å bruke.

– Her finnes alle klangmuligheter, alt du har behov for av repertoar. I noter står det antydet hvilke stemmer du skal bruke ut fra tiden komponisten levde i, og i Steinmeyerorgelet har du jo alt! Det er på mange måter et universalorgel, peker hun på.

At de får det til å lyde vakkert, er det ingen tvil om.

– Jeg har møtt sangere jeg har samarbeidet med som har blitt «blowed away» av kraften fra orgelet. En solist begynte nesten å gråte fordi hun opplevde det som så stort, forteller hun.

– Hit kommer gjester fra mange land. De er alle like begeistret, legger Bjørkhaug til.

Mange, fra inn- og utland, ønsker å komme for å spille på orgelet, og under Orgelfest i 2023 gjestet den unge stjerneorganisten Anna Lapwood Trondheim, og spilte konsert på Steinmeyerorgelet.

– Hun elsket å spille på det, forteller Sjöberg.

I løpet av en uke kommer det gjerne flere henvendelser. Påtrykket er så stort at det ikke er mulig å ta imot alle som ønsker det. Hadde de hatt anledning til å la alle som ønsker det spille på Steinmeyerorgelet, ville det nok ifølge domkantorene være orgelbrus i Nidarosdomen døgnet rundt året rundt.

Sjöberg synes det er en fryd å spille på orgelet.

– Ja, det er et helt fantastisk instrument, sier Sjöberg.

Hun er også ofte inne i orgelet for å stemme enkeltpiper og sjekke om alt står bra til.

– Jeg opplever det som jeg går inn i en venn, en venn jeg er veldig glad i, smiler Sjöberg.

At billettprisene på orgelkonsertene i Nidarosdomen nå senkes, håper hun bidrar til at enda flere kommer på orgelkonserter.

– Det blir kjempespennende å se!

Konsertene i jubileumsåret er ifølge Sjøberg noe for alle, variert med både lett tilgjengelig musikk og noe som kanskje oppleves som litt mer krevende.

Steinmeyerorgelet er også svært mye brukt i gudstjenestene i Nidarosdomen.

– Det er det velegnet til. Orgelet skal etterligne et orkester, spilt av kun en person, og det kan ha en så kraftfull klang at det støtter opp om menighetens sang, peker hun på. Når Steinmeyerorgelet kobles sammen med Brødrene Torkildsens kororgel fyller det hele katedralen.

Hun tror også at orgelmeditasjonene hver lørdag har økt trondhjemmernes interesse for orgelet. Her er det gratis å komme inn for å høre orgelmusikk.

– Mange har allerede vært innom, og jeg håper enda flere tar turen i jubileumsåret, sier Sjøberg.

For jubileumsåret og for de neste ti årene drømmer de to domkantorene i Nidarosdomen om masse folk på orgelkonserter.

– Mange veldig gode organister står i «kø» for å få spille på Steinmeyerorgelet!

Tekst: Karina Lein, kommunikasjonsrådgiver Nidaros domkirkes sokn