Som 15-åring valgte han borgerlig konfirmasjon. 19 år gammel konfirmerte han seg kirkelig. I Nidarosdomen.

Han er født og oppvokst i Trondheim, døpt i Nidarosdomen.

I løpet av oppvekst og første del av ungdomstiden tenkte han ikke så mye på hva kristendommen betydde for ham.

Ganske snart begynte han å reflektere over hvorfor han egentlig valgte borgerlig konfirmasjon. Hva var grunnen til at han ikke valgte kristelig? Hva trodde han på? Dette grublet han mye på.

– Jeg kjente nærmest på en anger for at jeg ikke valgte kristelig konfirmasjon, forteller han.

Han innså at det måtte være en grunn til at han tenkte så mye på dette.

Han prøvde å lære litt mer, blant annet ved å høre kristne fortelle på internett. På videregående begynte han å gå noen søndager i kirka. I starten tok han gjerne med seg venner. Etter hvert gikk han alene.

– Det føltes veldig godt. Samtidig fikk jeg en sterkere følelse av at jeg har en tro jeg ønsker å dyrke, sier Edvard.

Da han begynte å kjenne på at han visste at han var kristen, kjentes det veldig bra. Han ønsket å lære mer.

Han tok kontakt med prest Marie Farstad i Nidarosdomen. Han kjente henne litt gjennom at russestyret ved Thora Storm spilte Juleevangeliet i Vår Frue kirke i desember. Han møtte henne også ved gudstjenester i Nidarosdomen.

Han hadde mange spørsmål, og tenkte at det ville være fint å snakke med henne om det.

Marie inviterte til jevnlige samtaler med flere unge voksne om tro, men også tvil.

– Her fikk jeg snakke med andre som delte troen min. Å høre dem fortelle om sine tanker og perspektiver hjalp meg å styrke min egen tro, forteller Edvard.

Samtalegruppa startet med en nysgjerrighet for kristendommen, og refleksjoner ut fra det. Han synes det er interessant å snakke om hvorfor vi tror. I gruppa har han også stilt spørsmål om hvordan ha med seg Gud i hverdagen.

– Du ber jo ikke til Gud hvert sekund mens du er på jobb eller skole. Vi snakket om hvordan vi kan ha med oss Gud inn i settinger, forteller Edvard.

Han sa til Marie at han nærmest angret at han hadde konfirmert seg borgerlig.

– Da sa hun at jeg kunne få konfirmasjonsbønnen. Jeg ble lettet og begynte å tenke på at jeg kunne konfirmeres i kirka, forteller han.

Han ville gjerne det.

– Det som ledet frem til konfirmasjonen er hvordan troen min har utviklet seg, sier Edvard.

Han liker at konfirmasjonen kom som følge av et aktivt valg.

– Jeg ønsket å bekrefte min tro. Å gjør det nå, når jeg er helt sikker på min tro, var fint. Hadde jeg valgt kristelig konfirmasjon da jeg var 14-15 år, hadde det sikkert vært fint, men det hadde heller ikke vært et aktivt valg da, sier Edvard.

Også etter konfirmasjonen fortsatte han i samtalegruppen om tro og tvil med andre unge voksne - før han nå i januar reiste i militæret.

– Vi snakker om det vi ønsker. Hos meg dukker spørsmål opp hele tiden. De kan jeg ta opp i gruppen. Det er fint å reflektere rundt det med noen jeg deler tro med, synes han.

Når han snakker med venner som ikke tror, dukker gjerne spørsmålet om «hvorfor» opp.

– I tillegg forventes det at jeg har et svar på det som står i Bibelen siden jeg er kristen, noe jeg ikke har!

I gruppa kan han spørre om de andres grunn for å tro, og hva de tenker om ulike temaer.

– Bare det å høre andres forklaringer er fint. Vi trenger ikke å være enige, men det er fint å reflektere sammen. Du kan for eksempel snakke om tvil, og få høre hvordan de andre tenker om det.

Denne konfirmasjonen ble uten selskap og gaver.

I løpet av det siste året har han også blitt med i koret Liv Laga og vært frivillig i Vår Frue kirke.

Han finner mye trygghet i å tro, en trygghet på at han ikke er alene og at Gud har en plan for ham. Å hvile i troen gjør godt.

Noen ganger undrer han seg over om han er en «god nok» troende.

– Du ønsker å være perfekt, men å vite at å strebe etter det er bra nok, er betryggende. Å snakke med en prest hjelper veldig.

Sammen med Edvard denne dagen konfirmerte også jevnaldrende Linnea seg. Det var godt å være to.

– Hva legger du i ordene «jeg tror på Gud».

– At jeg har en skaper som ha skapt det gode i meg, og er kilden til kjærlighet. En kjærlighet vi kan gi videre.

Å ha det store bildet er viktig for ham.

– Ja, at Gud har en uendelig kjærlighet til meg, og ønsker det gode for meg. Det nærværet er troen for meg. Gud er den som leder meg på gode veier. Når man har Gud med seg i livet, er det jo på en måte å ha med seg en guide, smiler Edvard.

Konfirmasjonsdagen ble spesiell.

– Jeg har bekreftet min tro. Jeg har landet.

Å finne svaret i tro er vanskelig, peker han på.

– Å få hjelp underveis er verdifullt. Det fikk jeg.