For tre-fire år siden startet han å skrive salmer. Han deltok i en gudstjeneste i Metodistkirken, der han hører til. En linje i prekenen til presten inspirerte ham: Du skal sløse med kjærligheten! Den ettermiddagen ble han sittende hjemme og skrive, og hans første salme så dagens lys.

– Jeg fant ut at jeg synes dette var ganske morsomt å holde på med, forteller han.

Guds ubetingede kjærlighet

De siste årene har han skrevet flere salmer.

– Tekstene har handlet mye om Guds nåde, Guds ubetingede kjærlighet – ubegrenset for alle uansett hvem du er, hvilken sosial status eller seksuell legning du har.

Da det begynte å nærme seg Pride, tenkte han at det var på tide å skrive en konkret salme rettet mot det.

– Dels fordi jeg følte et behov for at kirka, ikke bare Den norske kirke, men også Metodistkirken jeg selv tilhører, har en trist historie med tanke på homofili. Den kristne kirke har påført mange mennesker skam og lidelse.

For Andersen er salmen et oppgjør med det.

– Med salmen vil jeg si til de skeive at du er akseptert, inkludert og velkommen akkurat som den du er. Og at det er en viktig del av evangeliet vi tror på.

Skulle bli prest

Med salmeskrivingen får han også brukt sin teologiske embetseksamen fra 1975. Planen var å arbeide som prest, men ombestemte seg.

– Jeg ble nok litt skremt av rolleforventningene. Mange hadde forventninger til hvordan presten skulle være, hva han skulle si og mene, ja til og med hvordan han skulle kle seg.

Han startet på studier i samfunnskunnskap i Trondheim. Her søkte han på sommerjobb i Adressa. Det gikk så bra at han ble fast ansatt. Han ble i Adressa i 38 år. I starten skrev han om kirkeliv lokalt og nasjonalt, som hadde egne sider i avisen den gangen. I løpet av årene arbeidet han som journalist i alle avdelinger i Adressa, bortsett fra sportsavdelingen. Han var også redaktør av UKE-Adressa i noen år.

Han fatter ikke hvordan det går an å bruke Bibelen som et argument mot å anerkjenne homofil kjærlighet. For ham bunner det også i et soleklart teologisk standpunkt, basert på bibelforståelse og gudsbilde.

– Å ikke anerkjenne homofil kjærlighet strider mot mitt Guds-bilde. For meg er det umulig at den Gud vi kaller en kjærlig Gud skal fordømme ekte kjærlighet mellom to mennesker, selv om de tilfeldigvis er av samme kjønn.

Med salmen ønsker han å bidra til både å rette opp i urett som er begått, og samtidig fastslå at dette er det eneste bærekraftige teologiske standpunkt.

– Selv er jeg hetero og streit som ei flaggstang, men det hindrer meg ikke å ha et ekte engasjement for uretten kirka har begått og fortelle alle skeive at døra er åpen for dem!

Selv om han har arbeidet som journalist siden 1975, har han hele tiden hatt med seg den teologiske interessen.

– Det finnes hyllemeter på hyllemeter med teologiske diskusjoner og flisespikkeri, men etter hvert har det blitt veldig enkelt for meg. Det koker ned til Guds ubegrensede nåde og kjærlighet til alle mennesker. Vanskeligere er det ikke!

Han synes det blir helt feil å velge ut og tolke enkelt-tekster i Bibelen bokstavelig og la det bli avgjørende for hva man mener.

Han nevner Mosebøkene som et eksempel.

– Der sies det noe som kan tolkes mot homofil. Samtidig sier naboverset at det er dødsstraff å ligge med en menstruerende kvinne, peker han på.

Han vil den bokstavelige bibelforståelsen til livs.

– Den gir ingen mening. Når jeg ser på Bibelen i sin helhet, ser jeg at det er kjærlighet og nåde som blir det bærende.

Forsterker innholdet

Fra han fikk ideen og de første strofene tok det ham ikke lang tid å skrive den. Da han var ferdig «Guds rike på jord er et regnbuested» sendte han den til folk han stoler på, og som han vet er ærlig på tilbakemeldinger.

– Jeg fikk tilbakemeldinger på at de synes teksten var fantastisk, og at den holdt teologisk. Jeg dristet meg da til å publisere den på salmeverkstedbloggen min, smiler Andersen.

Samtidig som han fikk gode tilbakemeldinger på teksten, pekte også noen på at melodien kunne vært en annen.

Han spurte da Henning Sommero om han ville skrive en ny melodi til salmen, og det sa han ja til.

– Den fikk jeg for bare noen dager siden, og den er veldig fin. Den kler teksten, forsterker innholdet, smiler Andersen.

Under Regnbuemessen spilles den av Knut Størdal, til vanlig musiker i Vår Frue kirke.

Da konstituert domprost Andreas Grandy-Teig fortalte at de hadde bestemt seg for å ta den inn i Regnbuemessen, ble han overrasket, men ikke minst glad. Det fikk han vite da han ringte Grandy-Teig for å spørre om den kunne være aktuell for regnbuemessen, men da hadde Grandy-Teig allerede oppdaget salmen på Andersens FB-side!

– Jeg hadde jo vært lykkelig og glad om den ble sunget i en metodistkirke eller to. At den skal synges i selveste nasjonalhelligdommen er overveldende for en liten metodist som meg. Det blir ikke større for en trondheimsmetodist enn det, smiler han.

Han er oppvokst med Metodistkirken. I Trondheim rommer den rundt 100 mennesker, men på verdensbasis samler den nærmere 14 millioner.

– I det store og hele er vi ganske like den lutherske kirke, men skal jeg nevne en forskjell er det hvordan vi ser på dåpen. Vi mener at alle er Guds barn fra fødselen av, og at dåpen ikke er en frelse, men en bekreftelse på det.

Han synes salmesang er flott, at den understreker fellesskapet i kirken.

– Det finnes mange flotte salmer med stor teologisk tyngde jeg ikke er i nærheten av. Samtidig brukes det en del ord og begreper folk i dag ikke relaterer seg til. Litt av målet mitt er å si ting på en litt annen måte, bruke andre ord. Salmene jeg skriver er kanskje døgnfluer, men døgnfluer er også en del av Guds skaperverk, smiler han.

Hvis salmene hans kan bety noe for folk i dag, har han nådd målet sitt.

– Hvis salmen gjennom tekst og melodi gjør at folk mottar budskapet om at de er akseptert, elsket og inkludert, da har jeg oppnådd det jeg ønsker, sier Andersen.

– Jeg synes de er modige

Han er forberedt på at noen kan reagere på det direkte språket i salen hans.

– Det får så være. Jeg ser ingen grunn til å dempe noe, understreker han.

I over 20 år har han innad i sin egen kirke tatt kampen for aksept av homofile prester.

– Siden 1972 har Metodistkirken hatt en regel om å ikke ha homofile prester. I USA er det heldigvis nå både homofile prester og biskoper. Nå håper jeg at vi snart kan kvitte oss med den fordømmende regelen, sier Andersen.

At salmen skal synges for første gang i Domkirka betyr veldig mye for ham.

– Jeg synes de er modige. Teksten kan være tøff for noen, men heldigvis har Den norske kirke komme lenger enn min egen kirke, sier Andersen.

– Kan salmen bety noe for noen, er det kjempeflott!

Gjennom arbeidet med salmen har han blitt enda mer bevisst på sitt eget syn. Samtidig har hans håp om åpne dører inn til kirka blitt enda sterkere. At det sløses med kjærlighet.