Sårmerkene

– Det er lett å bli rørt av denne historien, og dens relevans for oss i dag blir tydelig gjennom komponist Petras nyskrevne verk Membra Jesu Nostri, sier Haugom Olsen.

Musikken er skrevet som et kommentarverk og fremføres mellom satsene i Stabat Mater. Plata er spilt inn i Nidarosdomen.

Historien til Membra Jesu Nostri går helt tilbake til 1680. Da skrev Dietrich Buxtehode syv meditasjoner over Jesus sårmerker.

På bestilling fra Olavsfest i 2019 skrev Jepsen nye tekster Buxtehodes meditasjoner - en til hver del av Jesus lidende kropp, knærne, hendene, sidene, hjertet, ansiktet, brystet, føttene. Det er disse tekstene Bjørkhaug nå har skrevet musikk til.

– Ved at det er norske tekster, kommer vi også tettere på. Sørgende mor, hellige mor, mor med diende barn, mor på flukt. MOR rammer alle fasetter av morsrollen, sier Haugom Olsen.

Ny musikk hver dag

Bjørkhaug og Haugom Olsen er begge domkantorer i Nidarosdomen, med ansvar for den musikalske virksomheten i nasjonalhelligdommen. Til daglig skaper de ny musikk i forbindelse med gudstjenester og konserter.

Musikken i Stabat Mater oppdaget Haugom Olsen allerede under masterstudiet i dirigering ved Norges Musikkhøgskole.

– Den berørte meg. Musikken er ekspressiv, elegant skrevet og har et tonespråk som varierer mellom det operatiske og det sarte, stille, sier Haugom Olsen.

Ideen til plata oppstod i 2016.

– Stabat Mater var et av de første verkene jeg dirigerte da jeg startet i Nidarosdomen i 2016, forteller Haugom Olsen.

– Ja, jeg husker vi snakket fort om å spille den inn, smiler Bjørkhaug.

Da Nidaros domkor fremførte musikken i Nidarosdomen i 2018 ble ønsket om å nyinnspille den forsterket.

– Vi snakket om hvordan vi kunne bryte opp dette klassiske verket ved å sette det sammen med noe nytt, som kunne gjenspeile vår samtid, forteller Haugom Olsen.

Siden da har plate-ideen pulsert videre mellom det daglige arbeidet i domkirka, kaffekopper og samtaler på benken med utsikt mot Vestfronten, hyttetur, utallige timer på orgelkrakken, korøving og hverdager med egne mamma-roller.

– MOR-prosjektet har absolutt åpnet opp for både refleksjon og følelser rundt morsrollen. Tekstene og musikken trekker meg tilbake til egen barseltid, der vi i noen få uker kunne tillate at verden kun dreide seg om oss - nattevåking og nærhet, amming, lukten og varmen fra den nyfødte. Men like mye minner tekstene meg på den verdenen vi lever i, med krig og klimaendringer, hvor sårbare vi er, og at våre barn vokser opp midt i dette. Det er jo ganske skremmende, peker Haugom Olsen på.

I løpet av prosessen reiste de to blant annet på hyttetur. Med utsikt utover Oppdals-fjellene arbeidet de videre med hvilke grep de kunne ta. Tanken på hva denne musikken kan bety for folk i dag var og er viktig for dem.

– Ja, det er jo nesten det viktigste vi gjør som musikere i Nidarosdomen, sier Haugom Olsen.

– Vi som jobber her er i stor grad tradisjonsbærere, men det er viktig at vi spør oss om hvilken relevans musikken vår har i dag. Når vi fremfører den 1000 år gamle teksten Stabat Mater, med musikk fra barokken, kan dette berøre dagens publikum? Vekker teksten og musikken gjenkjennelse?

Slik landet de også på tittelen MOR.

– Alle har vi en mor, mange av oss er mødre. Gjennom ord og toner veves livene våre sammen med Marias liv og kanskje merker vi at en mors smerte og sorg, en mors styrke og utholdenhet, en mors varme og kjærlighet er den samme nå som for over 2000 år siden, sier Haugom Olsen.

Med ny musikk av Bjørkhaug og med Jepsens tekster opplever Haugom Olsen å ha ført musikken enda mer nærmere oss som lever i dag.

– Med den gir vi folk muligheten til å lytte på en annen måte om dette som skjedde for over 2000 år siden, sier Haugom Olsen.

Tekstene fra Jepsen ser de på som en gave.

– De latinske tekstene blir med dette kommentert på norsk. De er dagsaktuelle og poetisk reflekterende, sier Haugom Olsen.

Hun og Bjørkhaug hørte at de var helt i tråd med Stabat Mater, og at tekstene ville forsterke og forklare verket.

– Karen utfordret meg til å gå inn i Ragnhilds tekster, la meg inspireres av dem og fritt velge musikk, smiler Bjørkhaug.

I arbeidet med den nye musikken, har hun brukt mye tid på å lytte til Stabat Mater,

Hun opplever at komposisjonene har fått hennes egenartede uttrykk, ikke minst i arbeidet med å få stemning og følelser. I arbeidet med musikken har hun lett nettopp etter klangfarger til hver sats.

– Her har Petra gjort et formidabelt arbeid, understreker Haugom Olsen.

Samtidig som hun har skrevet musikk som skal fremføres mellom satsene i Stabat Mater, skal denne også kunne stå alene.

Å utgi plate med musikk med både komponist og utøvere fra Nidarosdomen er ikke hverdagskost. I tillegg er det trolig første gang det knyttes ny musikk Scarlattis Stabat Mater. Og, de har valgt en utradisjonell instrumentering, nemlig å bruke det store orgelet, Steinmeyerorgelet til Stabat Mater.

Nidarosdomens stolthet, Steinmeyerorgelet gir ifølge Bjørkhaug verket et fyldigere lydbilde.

– Ja, det gir både variasjon og en varmere klang enn kisteorgel som vanligvis blir brukt i Stabat Mater, sier hun.

Den sørgende og sterke

Midt i arbeidet med plata kom koronaen, noe som var utfordrende for innspillingen. Den første innspillingen lot seg først gjøre i 2021, og ble ferdigstilt samme år.

– Da vi hørte det ferdige resultatet, hadde jeg ikke hørt de ulike kuttene på to år, forteller Bjørkhaug.

Hun ble grepet da hun hørte hvordan Nidaros domkor tolket hennes musikk.

– Ja, det var så fint, en enorm lettelse, smiler hun.

Tittelen MOR ga seg selv.

– I det store og hele handler det om mennesker, men morsbildet er en gjenganger, sier Haugom Olsen.

Hun er fascinert av at vi i Stabat Mater både møter den sørgende og sterke Maria.

– Her kommer vi tett nok på henne til å kjenne på styrken hennes, samtidig som vi gråter med henne i sorgen. Hun er en sterk kvinneskikkelse, og et forbilde. Å bli kjent med hele spennet mellom styrke og sårbarhet er noe av det vakreste jeg opplever, også i min egen hverdag, sier Haugom Olsen.

MOR er musikk med alvor.

– MOR er en plate med et alvorlig innhold, men det er kanskje ikke så farlig å kjenne på det, peker hun på.

– Verdenssituasjonen med krig blant annet i Ukraina og på Gazastripen preger oss, i nyhetsbildet møter vi barn på flukt og mødre i sorg, og vi kan kjenner oss ganske handlingslammet her i trygge Norge. Om ikke musikken løser krig og konflikter, kan den kanskje gi rom for refleksjon og medfølelse.

– Med musikken vil vi si noe som ligger oss på hjertet, legger Bjørkhaug til.

Av Karina Lein, kommunikasjonsrådgiver, Nidaros domkirke