Lørdag 11. mars vises Körkarlen fra 1921 til ekte sorround-lyd fra Steinmeyerorgelets enorme klangpalett.

– Ja, vi lover en opplevelse av de helt sjeldne, sier musikkprodusent Vegard Naustdal i Nidarosdomen.

Han gleder seg til stumfilmkonserten.

Mattias Wager vil fargelegge stumfilmen ved å skape musikk i øyeblikket! Til daglig er han organist i Storkyrkan, Stockholms katedral, hvor han blant annet har spilt i bryllupet til Kronprinsesse Viktoria og Daniel Westling. Wager er kjent som en av de store improvisatørene, et navn på den store orgel-scenen.

– Jeg har flere ganger tidligere improvisert til denne filmen. Den er jo en av de mest berømte filmene i historien, blant annet fordi skuespillerne handler så naturalistisk og moderne, og fordi filmteknikken er så avansert for sin tid. Filmen kjennes tidløs, sier Wager.

Han berøres både av historien og skuespilleriet.

Körkarlen er basert på nobelprisvinner Selma Lagerlöfs roman med samme tittel og er noe av det mørkeste hun skrev. Den handler om drukkenbolten David Holm som havner på fylla nyttårsaften sammen med to venner. De ramler over en gammel legende som sier noe om at den siste som dør det året, blir dømt til å kjøre rundt i dødsriket med en vogn for å plukke opp døde sjeler i all evighet. Det blir hovedpersonens skjebne.

Filmen fra 1921 er regissert av Victor Sjöström. Naustdal tror Körkarlen, som plasseres innen genren skrekkfilm, kan få en ny dimensjon ved å vises i Nidarosdomen.

– Kanskje kan den bevege seg utover det å være en skrekkfilm, sier Naustdal.

Körkarlen er en stumfilm, men stumt blir det overhodet ikke i katedralen.

– Mulighetene Steinmeyerorgelet gir er unikt med uendelig mange kombinasjoner. Med det kan vi skape enhver stemning musikalsk sett. Mange har nok vært inne i Nidarosdomen og sett den imponerende orgelfasaden, men kanskje ikke så mange som har hørt alle mulighetene til de skjulte pipene. Nå kan du få høre noe av det, smiler Naustdal.

– Ekte sorround-lyd

Han tror dette vil bli en av vårens store konsertopplevelser.

– I en vanlig kinosal er folk vant til gode lydanlegg, men mulighetene i Steinmeyerorgelet er faktisk ekte sorround-lyd. Orgelpipene er jo ikke bare i fasaden under rosevinduet. De er spredt rundt i hele katedralen. Plutselig kan du oppleve at lyden kommer fra pipene bak deg, over deg, til venstre og høyre for deg - og den kan bølge frem og tilbake. Du omfavnes av lyden, sier Naustdal.

Filmen er regnet som et mesterverk innen tidlig horrorfilm og kåret til Sveriges beste film gjennom tidene. Den har hatt uvurderlig innflytelse på blant andre Ingmar Bergman, Stanley Kubrick og en rekke skrekkfilmskapere. Inspirasjonen til den ikoniske økse-scenen i The Shining (1980) har Kubrick hentet fra nettopp Körkarlen.

– Ved å oppleve Körkarlen i Nidarosdomen kan skrekkfilmen tolkes på andre måter. Akkurat det synes vi i Nidarosdomen er spennende å bidra til, sier Naustdal.

Han tok kontakt med Kosmorama Filmfestival, som umiddelbart tente på ideen.

– Hvorfor ønsker dere å vise denne filmen i Nidarosdomen?

– Vi har lyst til også å tiltrekke oss et publikum enn det vi vanligvis gjør. Nidarosdomen er jo Norges flotteste rom, det må flere få oppleve!

Det er ikke første gang at det vises stumfilm i Nidarosdomen. For ti år siden ble Jeanne d'Arc. Den gangen sang Nidaros domkor til filmen.

Skapes i nuet

Mattias Wager gleder seg til å komme til Trondheim for å spille under Kosmorama Filmfestival i Nidarosdomen. Han synes det er stas at spillepulten står på gulvet der folk sitter.

– Å sitte nært publikum er alltid en glede. Når den muligheten finnes, tar jeg den gjerne. Publikum ser organisten spille, og jeg kan høre orgelet klinge på samme måte som de hører det, sier Wager.

Han har flere ganger tidligere improvisert til denne filmen.

– Når jeg forbereder meg til å improvisere til filmen, ser jeg den mange ganger. Jeg skaper en tidsakse slik at jeg husker når viktige vendepunkter inntreffer. Jeg ser selvsagt på filmen når jeg spiller. Jo flere ganger jeg spiller til den, desto dypere følelser får jeg for handlingen, sier Wager.

– Filmens tematikk om skyld, tilgivelse, død og oppstandelse passer også veldig godt i kirkens fastetid som vi nå er inne i, peker Wager på.

Han viser til at Körkarlen er en stumfilm, er den tiltenkt å vises med musikk.

– Jeg tror at musikken kan legge ytterligere lag til det som øyet ser. Den kan også erstatte ord du ikke hører, sier Wager.

– Wager har også gjort seg bemerket nettopp til å spille til film, og akkurat det er det ikke så mange som gjør, peker Naustdal på.

Hvordan vil han beskrive det å være til stede under en improvisasjonskonsert i Nidarosdomen?

– Det er noe med uforutsigbarheten og følelsen av at her kan alt skje! For meg handler improvisasjon om å fange øyeblikket. Selv om Wager har spilt til Körkarlen tidligere, så har han ikke gjort det hos oss. Det som skjer i det rommet den dagen, er da det skjer!

– Så er ikke Nidarosdomen et hvilket som helst rom heller da!

– På ingen måte! Og det er jo en av grunnene til at vi tenker at filmen får et så sterkt uttrykk nettopp fordi den vises i Nidarosdomen.

Han mener at filmen tematisk kan påvirkes av at den vises her.

– Konteksten kan endre fortolkningen. Hovedpersonen har ikke vært mors beste barn i løpet av livet sitt. Når han kjører rundt med vogna møter han sjeler som også han har forulykket selv. I en skrekkfilm-fortolkning er jo det møte med død, fordervelse og djevelskap. Men, når vi tar inn den historien i her, så handler det kanskje også om forsoning, om å gjøre bot for sine synder, peker Naustdal på.

– Å frakte de dødes sjeler, det høres da ut som en grusom skjebne!

– Ja, kanskje er det ikke så dystert som det ser ut til. Kanskje er det å gå rundt med dødskjerren en mulighet til å gjøre noe med skjebnen sin, reflektere rundt hva han har brukt livet sitt til. Kanskje kan det som virker grusomt, settes i et annet lys nettopp fordi den sees i Nidarosdomen. Når vi tar inn et uttrykk i Nidarosdomen, så farges det av katedralens historikk og bakgrunn, peker Naustdal på.

– Vi skal selvsagt ikke fortelle publikum hvordan de skal tolke filmen, men vi gir dem noen muligheter som kanskje åpner opp en dør til en annen fortolkning enn det ville gjort i en kinosal, understreker Naustdal.

Han er forberedt på at noen også kan være kritiske til bruk av kirkerommet til «kino».

– Men, vi står fjellstøtt i denne avgjørelsen, nettopp fordi vi mener det bringer inn de perspektivene kirka står for, sier han.

Naustdal sier det er viktig for Nidarosdomen å være i samspill med det som ellers skjer i Trondheim.

– Ja, Nidarosdomen skal ha relevans både som kirke og kulturaktør. Vi skal være relevante for folk i dag, understreker Naustdal.

Av Karina Lein, kommunikasjonsrådgiver Nidaros domkirkes sokn