Prest, og kollega av Anita Brevik, Marie Farstad takket på vegne av alle prestene i Nidarosdomen under kirkekaffen i Erkebispegården søndag 16. juni der Brevik ble hyllet for sin uvurderlige innsats for Nidarosdomens jentekor gjennom 32 år.

– Det du har vært for dem merkes veldig godt på måten de er på, sa Farstad.

Hun pekte på at det å være dirigent i Nidarosdomens jentekor også innebærer trosopplæring.

– Du har gitt dem en forankring i livet, i kirkerommet og troen. Den må de selv finne ut hva de gjør med etter hvert. Men, du har bygd et gulv som er lett å stå på, gjennom varmen din, humoren din, engasjementet ditt og kjærligheten din.

Hun trakk også frem at en av de konsertene som har berørt henne mest, er den da jentene leste opp andre sine tekster om å ikke orke å leve.

– Takk Anita, for at du bidrar så sterkt med livshjelp for ungdommene!

Også leder i menighetsrådet, Siri Wahl-Olsen fremhevet den diakonale omsorgsbiten av det å være «kormor».

– At de kaller deg det, sier noe om relasjonen du har til jentene. Du ser hele mennesket, og du ser alle. Du bryr deg om dem, slik en mor ville gjort, sa Wahl-Olsen.

Hun understreket hvor stolt menighetsrådet er over Nidarosdomens jentekor og det øvrige musikkmiljøet knyttet til katedralen.

– Til sammen utgjør det et ledende senter for kirkemusikk i Norge, i stadig vekst og med store ambisjoner, sa hun.

Hun stilte også spørsmål med hva vi hadde hatt igjen av kjennskap til den kirkelige sangarven om ikke korene i kirken tok ansvar for å holde den i hevd.

Og det var nettopp den norske sangskatten fra salmeboka som ble den siste konserten Anita Brevik ledet for Nidarosdomens jentekor.

Wahl-Olsen viste til den store kunstneriske fremgangen koret har hatt under Breviks 32 år som dirigent og kunstnerisk leder.

– Koret har bidratt til det ordinære gudstjenestelivet, ja løftet gudstjenestene. I tillegg har dere hatt konserter i inn- og utland, samt gitt ut CD-er, pekte Wahl-Olsen på.

– Et velrenommert kor vi er stolte av!

Hun la også vekte på hvordan koret legger et solid grunnlag for videre musikkutdannelse, og at mange tidligere jentekorsangere i dag er profesjonelle musikere og aktører i det trønderske kulturnivået.

– Du har ledet koret med glød og entusiasme og gjort jentene trygge på at de kan mestre de vanskeligste musikkstykkene, sa Wahl-Olsen.

I bevegelse

Domprost Kristin Moen Saxegaard talte på vegne av preses Olav Fykse Tveit og biskop Herborg Finnset.

De takket Brevik for at hun gjennom musikken har vært med å skape resonansen, gjenklangen som oppstår i fellesskapet mellom oss når vi gjenkjenner det som preger våre liv, gir oss håp og tro, som viser oss lyset og mørket.

– Det er en av grunnene til at Nidarosdomens jentekor er blitt så betydningsfullt kor for alle oss, også for dere sangere og musikere, som har fått den gaven det er å sette tanker, følelser, håp og tro i bevegelse. Det er livsnært, og noe av det beste i opplæringen av kristen tro og livsmestring, sa Moen Saxegaard på vegne av biskopene og hele den norske kirke.

Daglig leder i Nidaros domkirkes sokn, Gunn Oline Karlsaune, hadde funnet tilbake til menighetsrådsmøtets protokoll av 16. juni 1992 hvor Nidarosdomens jentekor var nevnt for første gang. Den viste at menighetsrådet ville komme tilbake om oppstart av et «pikekor» som eventueltsak i neste møte.

– Det må være den mest betydningsfulle eventueltsaken menighetsrådet har hatt, poengterte Karlsaune.

Svein Rustad startet jentekoret, men Brevik ble raskt engasjert som dirigent.

– Din kompetanse i liturgi, i konserterende bruk av kirkerommet og utviklingen av koret er bare helt unik, sa Karlsaune.

– Flest hverdager, også i Nidarosdomen

Etter prinsessebryllupet mellom Marthä og Ari i 2002, hvor Nidarosdomens jentekor sang, og kroningsjubileet i 2006 fikk menigheten anerkjennelse for beredskapen de må ha innen kor- og musikkvirksomheten. Med det fulgte penger.

– Vi må på kort varsel stille opp når nasjonen krever det. Da må vi ha jobbet godt i hverdagen. Det arbeidet har du stått i, Anita. For også i Nidarosdomen er det flest hverdager, sa Karlsaune.

Hun viste til at Brevik har lyktes særdeles godt med Nidarosdomens jentekor, og viste til hva kapteinen i Levanger fotballklubb svarte når han ble spurt om hvordan de klarte å komme seg til kvartfinalen i årets norgesmesterskap.

– Vi er glad i hverandre

– Vi er glad i hverandre, sa han. Og sånn er det. Da vil man det beste for hverandre. Da skapes følelsene som oppleves at de kommer og går fra hjerte til hjerte. Du har tatt med deg selv inn i rollen, engasjementet for den enkelte, samfunnsansvarsengasjement, varm, omsorg, klokskap, tydelighet, mot, sårbarhet, livserfaring fra barndom, oppvekst og voksen alder. Jeg er fantastisk heldig som har fått hatt en medarbeider av ditt kaliber, sa Karlsaune.

Nidarosdomens jentekor er ambassadører for Kirkens Bymisjon, og har samarbeidet om flere prosjekter i Vår Frue kirke, senest om konserten Med håp om fred der pengene fra billettsalget gikk til Unicef.

– Du er ikke bare dirigent og kunstnerisk leder, du er også opptatt av verdier, at jentene skal være gode medmennesker og vise respekt og omsorg for folk, at de gjennom sine liv kan bidra til en mer rettferdig verden og at ingen er bare det du ser, sa Arild Fehn, daglig leder i Kirkens Bymisjon.

– Folk blir berørte

Han viste til at sang og musikk vekker følelser i oss, og at det kan forsterke ord og følelser.

– Folk blir berørte når de hører på Nidarosdomens jentekor, sa Fehn.

Også han understreket den diakonale siden ved Anita Breviks dirigentgjerning.

– Koret står i en diakonal tjeneste. Dere er mer enn et kor!

Hans kollega, musiker Knut Størdal karakteriserte forholdet mellom koret og bymisjonen som et hjerteforhold.

– Vi har en felles visjon der respekten for hvert enkelt menneske om livet er blitt sånn eller sånn. Blikket for enkeltmennesket går som en rød tråd gjennom arbeidet ditt med jentene, sa Størdal.

Biskop emeritus Tor Singsaas har fulgt Anita Brevik gjennom de 32 årene.

– Det du har gjort er fantastisk! I kirka har vi tre sakramenter, dåpen, nattverden og musikken. Du har forvaltet det siste. Med musikken merker vi at Gud kommer inn i livet vårt. Musikken betydning i denne sammenhengen er underkommunisert, og vi ser ofte på den som staffasje, men hører med til kirkens esse, det bærende. Gud elsker kunst, musikk og det skapende, og gjør seg bruk av det. Derfor er det så viktig at dere kirkemusikere får den bekreftelsen, som forvaltere av dette «usynlige» sakramentet.

Han viste til at han som prest mange ganger nesten ikke har klart å komme videre med gudstjenesten etter at Nidarosdomens jentekor har sunget.

– Da har jeg ofte tenkt, å var det sånn du ville berøre meg i dag, Gud, sa Singsaas.

For Nidarosdomens Guttekors dirigent, Thomas Berg-Juul, har og er Brevik en stor inspirasjon. Å høre jentekorets CD Magnificant, fikk han høre hva som var mulig å få til med et jentekor – som han da dirigerte i Danmark.

– Klangen, renheten, utrykket formet meg videre som dirigent, sa Berg-Juul.

Ordfører Kent Ranum var også til stede for på vegne av kommunen å takke Brevik for innsatsen med jentekoret.

– Når jeg hører alt det fine som er sagt om deg og din gjerning, finner jeg bare en personlighet å sammenligne deg med, nemlig Nils Arne Eggen, sa Ranum.

– Du er et ekstremt vakkert menneske, Anita. Du dømmer ingen, er omsorgsfull og har alltid en god kommentar på lur. Alt som har blitt sagt om deg i løpet av denne avskjedshelgen er helt sant!

Takk, Anita!

Tekst, foto og video fra høymesse og kirkekaffe: Karina Lein, kommunikasjonsrådgiver Nidaros domkirkes sokn